Fismen
begynner med å påpeke noe svært vesentlig. At trening helst bør foregå
steder det ikke er fisk. For som doktoren sier, kan synet av vakende
ørreter forårsake både tunnelsyn og høy puls. Med denne introduksjonen
legger han premissene for resten av filmen. En lite selvhøytidelig
vandring mot målet - bedre fluekast. Det
starter med en underfundig Fismen i Frognerparken. Så, før vi vet ordet
av det har det blitt vår og Fismen skal holde lynkurs i fluekast. Det
er i hvert fall det han forteller elevene, men egentlig handler det om
et forskningsprosjekt. Ved hjelp av en del frivillige ved navn Anders
og tidligere
verdensmester i casting Tom Larsen får vi demonstrert at fluekasting er
svært vanskelig å lære kun gjennom observasjon.
For å finne ut av hva som egentlig skjer under et fluekast tar Fismen
turen til universitetet i Oslo, og Dr. Grunde Løvoll. Løvoll er en ikke
ukjent skikkelse i det norske kastenissemiljøet, og har jobbet mye med
fysikken i fluekastet.
Fismen etablerer i samarbeid med Løvoll den rette linjen som det
viktigste prinsippet i et vellykket fluekast, og vi får se hvordan den
ene eleven – Anders selvfølgelig - forbedrer kastingen sin betraktelig
når han får muligheten til å ved selvsyn observere om stangtuppen har
beveget seg rett eller ikke. Denne sekvensen og opplæringsmetoden
syns jeg er noe av det beste ved det pedagogiske opplegget i filmen.
Filmen og Fismen flanerer videre i en behagelig stil, og jeg setter
stor pris på den delen hvor han ved hjelp av en del erfarne fluekastere
påpeker at selve kastestilen ikke er det viktigste så lenge det
fungerer. Og siden dette er Fismens film, benytter han også denne
anledningen til å terpe videre på betydningen av den rette linjen. Så
langt er jeg helt enig.
Så kommer det jeg oppfatter som den svakeste delen. Når han skal hjelpe
en del fluekastere med kastefeil opplever jeg en viss mangel på
presisjon i begrepsbruken. Hva menes for eksempel med en distinkt
start? Når Fismen også snakker om en distinkt stopp vil en nybegynner
lett oppfatte starten og stoppen av kastet som like, og da stiller
hekting, kryssende snørebukter og grisehaler seg i kø. I tillegg er jeg
litt overrasket over at han nesten ikke snakker om aksellerasjon og
konsekvensene det har for den rette linjen. Svært mange nybegynnere
sliter med for rask aksellerasjon tidlig i kastet.
Til Fismen forsvar må det sies at så lenge man trener slik han
anbefaler (Å kaste snøret langs et tau strukket rett langs bakken. For
en mer nøyaktig beskrivelse anbefaler jeg at man kjøper filmen) vil man
automatisk innarbeide seg gode starter og stopper, ellers vil ikke
stangtoppen bevege seg rett. Læremetoden løser med andre ord eventuell
problemer som oppstår av begrepsbruken.
Det er enkelte andre ting ved fluekastet, som for eksempel timing av
dobbelttrekket, som kunne vært interessant å problematisere og gå
dypere inn i. Men fraværet av dette har ingen nevneverdige konsekvenser
for kvaliteten på filmen, og er sannsynligvis best egnet for interne
kastenissediskusjoner. Sannsynligvis ville en slik problematisering i
stor grad gjøre det vanskeligere for nybegynnere å tilnærme seg
fluekastingen.
Vi får også se Fismen demonstrere forskjellige presentasjonskast i
rennende vann. Dette fungerer ikke som så mye mer en forsmak på
viderekommen fluekasting, og jeg savner å se Fismen vise disse kastene
i laboratoriet. Filmet ovenfra hadde det vært svært interessant. Hva
med en toer?
Alt i alt er dette en svært god instruksjonsfilm for både nybegynnere
og mer erfarne. Filmen er godt og engasjerende fortalt, Fismen virker
som om han ikke vil gjøre noe annet i hele verden enn å hjelpe folk til
å bli bedre kastere, og til tider virker han så dreven som programleder
at man kan lure på om kringkasterne har mistet et stort talent til
legevitenskapen. Eller til fluefisket.
Filmen fås i de fleste velutstyrte fiskeutstyrsforretninger eller kan bestilles fra Sherpa Distribution.