Dette vil spare deg for mye dødtid. Sjøørretfiske krever en del kunnskap og en god porsjon med tålmodighet. Da vil man lykkes på sikt.

Alt jeg skriver her er erfaringer fra mitt fiske i Telemark, samt litt i Vestfold. Det er dermed på langt nær sikkert at dette fungerer like bra overalt i vårt langstrakte land. Et sjøkart som blant annet viser dybde, bunnforhold og bekkeutløp er gull verdt. Da er man på god vei i jakten på svært aktuelle sjøørretområder.

Stang og snører
Det mest vanlige er å bruke fluestenger i klasse 6 til 8. Jeg tror flertallet av sjøørretfiskere har en 7-er, men på vindstille dager ser jeg ikke noe i veien med å bruke ei stang i klasse 5. Progressive stenger er nødvendig på grunn av vind og kastelengder til tider.

Snelle til sjøørretfiske vil jeg si er mindre viktig, men der det er vanlig å få stor sjøørret kan ofte bremsen kan være det avgjørende i fiskesituasjonen. Det er en fordel med storspole, da dette vil gi bedre backingkapasitet og mindre minne på snøret.

Fluesnøret er viktig, og det finnes et hav av dem på markedet. Det som regnes som et allroundsnøre til sjøørreten er nok intermediate (flyter rett under vannfilmen). Dette brukes absolutt mest. Flyt brukes ofte på nattfiske eller på veldig grunne partier. Sinktipsnører kan fungere bra på grunne partier hvor det er en brå kant eller marbakke. Man slipper å sitte fast, samt at man får flua ned til fisken. Synkesnører brukes når fisken står dypere, for eksempel midt på sommeren i de kaldere vannlagene eller om vinteren. I slike tilfeller er nesten synkesnører et must. Jeg vil anbefale snører med korte klumper på grunn av all kastingen. Skyteklump er praktisk, men her går det mye på hva den enkelte fisker liker best.

Det finnes utrolig mange bra stenger til sjøørretfiske. Bare din egen kastestil vil avgjøre hva som passer deg best. Den mest kritiske faktoren i forhold til stang- og snøreprofiler er vind og de ulike ”settingene”.

Hold lav profil
Å fiske sjøørret handler ofte om å oppsøke fisken. Den liker seg nær land når trivselstemperaturen er på topp. 7-14 grader er knall for sjøørreten.

Et tips er å være diskret, og ikke rase ut til kanter og odder. Da kan du allerede ha spolert hele fiskeplassen. De fleste sjøørreter blir veldig ofte tatt nær land. Stå gjerne langt fra vannkanten eller sett deg ned på knærne. Det vil halvere din egen silhuett. Deretter fisker du av områder, først med korte kast og deretter forlenger du kastene og følger en sektor, for eksempel fra venstre mot høyre. Dette gjør at du får fisket av hele området isteden for å fiske av det samme området altfor mange ganger. Det kan virke helt dødt på et sted, men så viser det seg kanskje at flere sjøørreter står samlet bare noen meter til høyre.

Ved å bruke denne metoden som en fast regel, vil du vinne mye i lengden. Sjansen for å fange fisk blir rett og slett betydelig mye større. Min måte å gjøre det på er å lære hvilke steder sjøørreten trives best på grunn av vegetasjon, bunnforhold og næringsgrunnlag. Ved å ha ofret mange timer på disse erfaringene, trenger jeg ikke å fiske av enorme områder lenger. Jeg har etter lang tid lært meg å kjenne fiskens vaner og hvilke steder den oppsøker. Det er ganske gøy å se hvor ofte dette stemmer fra år til år. Den kommer allltid tilbake til de mest hotte stedene. Dette fascinerer meg.

Vær er vær
Etter lengre tid med fiske i sjøen bryr jeg meg mindre om vær; sol vs regn. Grunnen er at man aldri kan trekke noen konklusjon på at sol med vind gir mer fisk enn sol og blikk stille. Jeg har testet ut fisket i forskjellig vær og har aldri blitt særlig klok på dette. Jeg kan få sju sjøørreter på en dag med en viss type vind og vær. Akkurat samme forhold dagen etter på akkurat samme sted kan gi null resultat.

Jeg liker uten tvil å fiske med litt bris i vannet. Heller vind enn blikkstille, da det svært ofte forbindes med vanskelig og ”dødt”. Det med unntak av nattfiske om sommeren; da er blikkstille og fiske med stripende fluer gjerne en ”killer”. Ved vår mot sommer så fisker jeg ofte tre timer før flo, og eventuelt etter på stigende vann eller høyvann. På kaldere tider kan jeg oppleve fisket helt motsatt, altså best på fjære, men jeg har lært meg å bry meg mindre om dette. Det å treffe på fisk har ofte skjedd på tider hvor fisket skulle vært alt annet enn bra. Men husk, det er kun min erfaring.

Det å ha tro på at kombinasjonen av vannstand, vær, måne, vind, temperatur og tidevannstrømmer kan gi store utslag i fisket. Det var først når jeg slutta å følge dette slavisk at mitt sjøørretfiske tok litt av i forhold til fangster. Heldigvis vet vi ikke nok om dette, og det finnes nok i overkant mange teorier rundt disse emnene. Her har nok erfaringer mest å si; å ha trua uansett og være aktiv samtidig som man bruker sansene. Se etter aktivitet, prøv ut forskjellige områder og slapp av. Mange pauser er ofte det som skal til for at fisken dukker opp. Sjøørreten kan til tide fort bli skremt, og dette avhenger av forholdene. Blikkstille forhold på dagen betyr ofte tynnere fortom og penere presentasjon. Da er ofte fisket vanskelig.

Lokalisering av plasser
De stedene jeg har best erfaring med når det gjelder sjøørret er helt klart steder med en bunn som er blandet med tang, tare og sandsoner. Dette er den såkalte leopardbunnen. Sjøørreten trives svært godt på slike steder. Her kan den kose seg med alt fra tanglopper, sandreker til sporadiske stim av brisling, sild og tobis. Dette er i mine øyne kanskje de beste stedene for sjøørret, hvis man i tillegg finner marbakker innenfor disse stedene så har man store muligheter for å kunne finne fisken.

Ellers er strømfylte områder bra. Samt skjær, viker, odder, bukter, langrunner med mye stein, markerte marbakker, steder hvor lys sandbunn blir mørk (kanten der er giftig), mudderbunn og ved undervannsskjær. Norges utgave av tropiske korallrev er et sted sjøørreten trives meget godt, og her yrer det som regel av liv. Disse stedene blir svært sjeldent nevnt. Jeg ser på slike steder som flotte sjøørretsteder, og har hatt suksess med et par slike steder i år. Det står nesten alltid sjøørret der.

Øyer som man for eksempel kan vade ut til er også ofte fine sjøørretsteder. Min generelle regel er at grunner nær land og ved strender er steder der ørreten trives godt. Det gjelder å lete litt og ofre litt tid på dette, noe man man som regel får veldig mye igjen for.

Jeg vil også fremeheve brakkvannsområder som meget flotte sjøørretsteder, særlig når fisken sliter både med stort saltinnhold og kaldt vann i kombinasjon. Da vandrer den til brakkere vann både for trivsel og for å ”drikke” ferskvann. Oppsøk gjerne dette på vinterstid hvis muligheten for å finne slike steder er der. Dette har ofte redda meg når det er helt dødt på steder med kun saltvann.

Stimer er føde
Sjøørretens favorittføde er uten tvil brisling, sild og tobis. Det er ofte slik at stor sjøørret jager brislingstimer på dypere vannlag, og hvis man er så heldig å komme over en heftig brislingstim nær grunner er sjansen stor for at det kan være mye sjøørret i nærheten. Det samme gjelder sild, siden det ofte er kamp for denne føden med andre arter som makrell, sei og lyr.

Ellers er ofte diverse varianter av reke, og særlig sandreka, snadder for ørreten. Fra januar og utover mot mai begynner børstemarken å flytte på seg og til slutt sverme. Sjøørreten elsker børstemark, og vi har veldig mange typer børsteamark i Norge. Vårfiske med børstemark er utrolig gøy og svært effektivt. Andre typer føde for sjøørreten er fjærmark, tanglopper, marflo, yngel, ålekvabber og kutliger. Det er sjelden sjøørret er vanskelig når den først er i ”bettet”, men når den er sær så er den nesten umulig å lure til hugg. Et eksempel er når den er selektiv på en type krepsdyr. Det kan ”koke” av fisk i sjøen, men ingentig av fluer og inntrekk funker. Dette gjør sjøørretfisket i mine øyne enda mer utfordrende og spennende.

Fødeemner som kutlinger, yngel, reker og ikke minst tanglopper blir enda mer foretrukket når sjøørret skal spare energi på grunn av kaldere temperatur i vannet. Da har fisken nesten mer enn nok med å "overleve". Siden tanglopper og marflo er aktive selv i veldig kaldt vann blir disse ofte et lett bytte for sløv fisk. En og annen børstemark blir ofte tatt vinterstid.

Jeg vil ta med noe som kanskje få tenker gjennnom når det gjelder sjøen og fiske, og det er nemlig at sjøørreten tar tørt. De vanligste stedene å oppleve dette er ofte i brakkvannsområder, men det forekommer også i selve sjøen. Det er ikke få ganger jeg i fjor så sjøørret ta fjærmygg, og jeg har også fisket med dette ganske ofte med suksess. Dette er et utrolig spennende fiske, og her bruker jeg gjerne stang i klasse 5 eller maks en #6-stang. Ferdig tapert fortom med ekstra spiss på 0,25 mm er også å foretrekke. Ofte kan 0,20 mm eller mindre også egne seg. Her kan det gå på alt fra puppeimitasjoner til klekkere og vanlig voksen mygg. Jeg har også opplevd en del vårfluer i brakkvann. Noen få ganger forekommer det også ”bonanza” i form av flyvemaur, og da kan det faktisk ”koke” i sjøen. Jeg opplevde dette i senest i 2006, og det var uten tvil et unikt syn. Bruk samme fluer som til innlandet, kanskje med litt større krokstørrelser. Prøv gjerne ”deaddrift" eller litt striping. Sjøen er jo som regel generelt mer levende enn innlandet.