|
Fluefiske - ikke for pyser... |
|
Skrevet av Vakdaforfaen
|
|
søndag 25. mai 2008 00:00 |
At neste skriveri fra meg skulle handle om min egen lidelse hadde jeg ikke trodd. Men jeg må bare fortelle en liten historie fra forleden dag. De fleste hadde sikkert holdt kjeft, men jeg er herved dum nok til å fortelle det til hele fluefiske-Norge. Ja ja, slik kan det vel gå…
Dagen etter forrige tur var det nemlig ut igjen. Det blåste hatter og høy (veldig mye altså). Såpass sterk var vinden at jeg hadde med ei sånn stang man fester sluk på, sånn i tilfelle… (snodig redskap, husker ikke helt navnet. Knaspel-fraspel-stang/snelle eller no...).
Her kunne egentlig hele innlegget sluttet, altså, det er jo flaut og pinlig nok å ha med ei haspelstang i tillegg til fluestanga, men neida, det kommer mer.
I og med at vinden var sterk, ble også bølgene såpass store at det var litt vanskelig å holde balansen. Det var heller ikke særlig lett å gå merket jeg når jeg beveget meg inn mot land.
Når gutter/menn er ute i slikt ruskevær blir også testosteronet og ”mannligheten” deretter. Hva var vel da mer naturlig enn å late som at haspelstanga var ei hagle. Så der gikk jeg innover, som en drita full bryggesjauer, med børsa klar. Måka som fløy over meg, ble følgelig siktet på, og hadde garantert gått i bakken dersom jeg hadde ladet med noe annet enn ei gammel Møresild. Jeg var tøffere enn alle togene til NSB. Jeg var faren til Rambo. Men i neste sekund ligger altså Mr. Smartass of The Year under vann!
I all konsentrasjon om å holde balansen i bølgene, samt å skulle sikte på den HÆ£$&% måka var jeg ikke oppmerksom nok til å oppdage den store steinen rett foran meg. Jeg følte meg som Nord-Europas desidert dummeste mann. Og stopper det her? Neida, for når jeg kommer meg inn på land merker jeg en uutholdelig smerte i hånda. Det gjør så vondt så vondt… Jeg blir akutt kvalm og svimmel da jeg først tror jeg har kjørt et blåskjell fast innunder pekefingerneglen. Må legge meg ned, og blir enda mer kvalm og svimmel. Blåskjellet har knekt tvers av og sitter bom fast. Tror jeg…
Jeg er veldig takknemlig for at jeg hadde med meg en kompis. Var fortsatt litt uvel da vi kom til bilen, så vi ble enige om at han skulle kjøre hjem. Jeg er også ekstremt takknemlig for at han plutselig finner ut av at han skal fortelle om den gangen sløydlæreren tok drillen og boret et hull i neglen på en klassekamerat slik at blodsprenget skulle slippe tak. Rett etter denne historien slipper jeg også tak og takker for meg i et par sekunder… Ha ha, snakk om pyse.
Det hele topper seg når vi kommer hjem. Både min og min kompis sin samboer jobber på sykehus, så Dr. Feelgood stod klar med tang og sysaker når vi ankom. Det blåskjellet som skulle ut var ikke der lenger. Det var bare neglen som hadde løsnet litt, og jeg følte meg plutselig ti hakk mer feminin enn ”Jan Thomas i Parkveien”. Er det mulig…
Vel, her sitter jeg da, litt flau, og med Ole Brumm-plaster på en blå negl.
Etter dette må jeg nok kjøpe nytt utstyr. For ”jenter” som meg er vel ei rosa stang og vadebukser med blomstermotiv det riktige?
 |
Last opp dinefiskefilmer!
1000 mønster
Bildeserier
RSS for kommentarer
Det er vel slikt som kan skje. Bare du får opp selvtilliten igjen nå, så er du nok en jevel med matcho fluestang og vadere :)