|
Barduelva renner ut fra Altevann i Indre Troms og ut i Målselva nedenfor Bardufoss. Den slynger seg gjennom storslått landskap og huser fisk av svært bra kaliber. Mange fluefiskere går så langt som å karakterisere denne perlen som en av Norges beste ørretelver. I tillegg finner man også en pen bestand av storvokst røye som føyer vassdraget inn blant sjeldenhetene.
Svært få elver huser nemlig en slik stabil blandingsbestand. Fuglelivet er variert og mangfoldig. Insektslivet florerer også i denne svært så varierte elva. Kort sagt er dette en perle som enhver pasjonert fisker kan forelske seg i. Tilstanden er likevel langt fra optimal...
Grunn til bekymring
De som kjenner elva godt og ferdes i området jevnlig, er vitne til svært bekymringsverdige forhold. Vannføringen styres av to konkurrerende kraftselskaper som holder til i forskjellige deler av elva. Statkraft styrer demningen i Altevann som påvirker de øvre delene av elva, mens Troms Kraft regulerer demningen ved Bardufoss. Uavhengig av hverandre skaper selskapene altså fatale tilstander. Mest synlig er forandringene i øvre deler, der vannføringa gjerne synker med en halvmeter på få timer. Nydelige kulper med vakende fisk blir til tørrlagt elvebunn mens man står og fisker. Men også i nedre deler merkes forandringene; da i form av flom på våtmarksområder og tilslamming. Hekkende fugler finner gjerne reirene sine under vann, og den naturlige vårflommen som har til hensikt å rense elva kommer heller aldri. Fatale følger
Barduelvas Venner, et frivillig oppstartet interesseorgan i området, sitter på vannføringsdata så tidlig som fra 1997 til i dag. Dette dokumenterer den store variasjonen i vannstand, unaturlig flom og tidvis ekstremt lav vannstand. Realitetene er svært urovekkende, og det er uvisst hvilke følger dette faktisk har for livet i elva. Det hevdes at regulantene ikke har tatt seg bryet med å utrede konkrete forskningsresultater i forhold til problemet. At det er et problem er det likevel ingen tvil om. Spørsmålet er bare hvor mange rødlistede fuglearter som får svi? Hvor mange insekter dør når elva tørrlegges? Og hva skjer med fiskens gyteområder?
I avisen Nye Troms i mai i år, bekreftet blant annet ornitolog ved det Norske Institutt for Naturforskning, Karl-Birger Strann, at effektkjøringen har dramatiske konsekvenser for fuglelivet i elva. Den rødlistede arten; horndykkeren, har viktige hekkeområder i det nedre deltaet. Men også insektslivet merker konsekvensene.
- Landområder langs elva merker konsekvensene av vannføringen. Når man reduserer vannføring mye medfører dette at flomtopper uteblir, som igjen gjør at faunaen går fullstendig ad undas. En elv er et dynamisk system, og det virker å være liten forståelse hos miljømyndigheter på dette området. Så lenge naturlig erosjon og avsetning uteblir kan man kanskje si at 12-14 arter står i stor fare for å forsvinne helt. Minst mulig inngrep er derfor vitalt i forhold til å bevare insektslivet langs land, sier seniorforsker ved Universitetet i Tromsø, Johan Andersen.
Vannbaserte insekter utgjør den største delen av fiskens byttetur i elva, og er med dette svært nødvendig for det biotopiske mangfoldet.
- Effektkjøring av et vassdrag har uheldige konsekvenser for insektsliv i en elv. Insekter i områder som tørrlegges overleverer naturlig nok ikke. Vannstandsavvik påvirker også temperaturen i elva, som igjen medfører unaturlig klekkevilkår for larver og nymfer, sier forsker ved Biologisk Institutt ved Universitetet i Bergen, Arne Fjellheim.
Heller ikke miljøverndepartementet legger skjul på problemomfanget.
- Fylkesmannen i Troms bekrefter at det tidvis kan være stor variasjon i vannføringen i Barduelva. Videre at dette både utgjør et problem i forhold til biologisk mangfold, men også har betydning for friluftsinteressene og fisket i elva, opplyser Guro Sørnes, førstekonsulent i Miljøverndepartementet. Økonomiske interesser råder
- Elvas vannstand reguleres av kraftprisene. Ikke så uvanlig kanskje, men i Bardu er det ingen krav til minstevannføring. Dermed har Statkraft lov til å legge de øvre delene tørre gjennom store deler av sesongen. Og det gjør de, sier fluefisker i elva og utmarksforvalter, Erlend Welde.
I motsetning til andre elver som også huser kraftreguleringer, er det manglende kravet om minstevannføring med på å gi mer eller mindre frie tøyler i forhold til driften. Frie tøyler som medfører store konsekvenser for alle andre interesser i elva. Interessegruppa står maktesløse mot det som hos kraftselskapene karakteriseres som lovlig drift i henhold til gitte kjøreregler. Hva er så grunnen til at man i 2007 kan fortsette å drifte et vassdrag på denne måten?
Konsesjoner fra oldtiden
For 50 år siden stod ikke miljøvern på agendaen i Norge. Ei heller var strømprisene markedsstyrt. Bekymringen på den tiden i dette området var at vannstanden skulle bli for høy i Altevann. Det var også på denne tiden, nærmere bestemt i 1957, at konsesjonen ble gitt til aktørene på kraftmarkedet. Selv om tidene uten tvil har forandret seg, og fokus nasjonalt sett i mye større grad ligger på miljø, gjorde for noen få år siden norske politikere likevel den samme konsesjonen «evigvarende».
Troms Kraft lar det i sin årsmelding fremgå at de «tar vare på miljøet». Statkraft er eid av den norske stat, som vil si at det er finansiert av norske skattebetalere og dermed også «eid av befolkningen». Hva slags ansvar ligger da hos de aktuelle aktørene i forhold til å bevare en naturperle som det Barduelva er?
Økt fokus på miljø har i de senere år medført et større ansvar blant de med markedsinteresser, og en god miljøprofil har mye å si for fremtidige interesser hos både Statkraft og Troms Kraft. Er de aktuelle aktørene mer eller mindre likegyldige i forhold til elvas fremtid i forhold til det som ikke går på produksjon av elektrisitet? Det kan virke sånn, og Barduelvas Venner ser på grunn av dette tidvis svært mørkt på elvas fremtidsutsikter.
Ny revisjon
- I regulerte vassdrag har myndighetene i forbindelse med miljørevisjon av tidligere gitte konsesjoner, mulighet til å pålegge regulantene mer miljøtilpassede vilkår. Det vil i slike sammenhenger generelt være mulig å pålegge regulantene for eksempel krav om minstevannsføring, forbedringer av manøvreringsreglement samt eventuelt andre forbedrede miljøhensyn i konsesjonsvilkårene, opplyser førstekonsulent i Miljøverndepartementet, Guro Sørnes.
Hun legger samtidig til at det allerede foreligger krav om miljørevisjon av Altevatn-reguleringen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser i denne sammenheng at alle de tre tidligere gitte tillatelsene til Statkraft vil samordnes kunne tas i samme revisjon. NVE vil ta stilling til hvorvidt det skal åpnes for revisjon allerede høsten 2007. En slik vilkårsrevisjon vil også omfatte brukerinteresser og være gjenstand for en bred høringsprosess.
Stortinget har tidligere uttalt følgende om endring og fornyelse av tidligere gitte konsesjoner:
"Komiteen mener at både revisjon og fornyelse av reguleringskonsesjoner gir muligheter til å rette opp forhold som er fremkommet etter mange års erfaringer med reguleringen og fornye vilkårene i samsvar med dagens aktiviteter og politiske målsetninger. Det blir derfor nødvendig å foreta avveininger mellom behovet for produksjonskapasiteten for elektrisk kraft og de strenge reguleringsbetingelsene som har utviklet seg i de siste tiårene. Nye krav til naturmiljø og endret samfunnssyn vil medføre andre og mer restriktive konsesjonsvilkår enn det som ble krevd for opp til 80 år siden. Samtidig er det viktig å søke etter muligheter for å øke eller opprettholde produksjonen i vassdrag som allerede er regulert."
- Når det gjelder Bardufoss kraftverk (Troms Kraft), vurderer NVE en mulig samordning av en miljørevisjon av dette kraftverket sammen med revisjonen av Altevatn-reguleringen, legger Guro Sørnes til.
Det finnes altså muligheter på lokalt hold som på tross av gitte konsesjoner kan sikre elvas fremtid.
- Dette haster virkelig og situasjonen begynner å bli svært kritisk. Jeg sendte et skriv til Bardu kommune rett før ferien, der jeg ba om en avklaring på hvilke øyeblikkelige virkemidler man har i forhold til en situasjon som den vi har nå. Vi kjenner til at det finnes muligheter for å innføre krav om minstevannføring på tross av gitte konsesjoner, og jeg har etterlyst fremgangsmåte i forhold til dette. Men kommunen er tidvis taus, forteller leder i Barduelvas Venner, Thomas Halvorsen.
Kommunen er dog klar over at ting må gjøres, og gir uttrykk for at det jobbes med saken.
- Det er viktig å få til minstevannføring og fyllingsbestemmelser i magasinet. Vi mener at vi skal ta hensyn til interesser i magasinet samtidig som en minstevannføring sikres. Ikke minst er en jevn vannføring essensiell. Statkraft påstår at de har selvpålagte restriksjoner på akkurat dette, og hevder at dette gjøres på en skånsom måte. Men rapporter fra de som fisker i elva sier noe annet, forteller leder for plan og utvikling i Bardu kommune, Per Åke Heimdal.
En alternativ inntektskilde
En elv som Barduelva har også et enormt potensial i forhold til turisme. Det dreier seg om en næring som ikke krever enorme ressurser for å ivareta og forbedres. Vi snakker om en fremtidig jevn inntektsstrøm for lokalsamfunnet som er permanent så lenge elva ivaretas og forvaltes på en bærekraftig måte. Barduelva representerer med dette et konseptpotensial som kan generere arbeidsplasser og avkastning, og med dette tjene bygda i stor grad på sikt. Hemsila som renner gjennom Hemsedal kommune er et levende eksempel på at dette også virker.
- Bardu kommune er rett og slett for trege i behandlingen av saken. De fremstår nærmest som usynlige, og forstår tilsynelatende ikke hva slags potensial som finnes i vassdraget, fortsetter Thomas Halvorsen.
Selv om en ny revisjon er på gang, mener han at mye av ansvaret ligger hos kommunen i den nåværende og kommende prosessen.
- Bardu kommune har ingen direkte virkemidler i forhold til dette, og vi kan ikke kreve. Det finnes derimot hjemler der kommunen kan be om nye revisjoner, og det vil gjøres dersom NVE ikke gjennomfører dette arbeidet innen 2007, sier Heimdal.
Han legger til at kommunen vet at næring knyttet til fritidsfiske kan gi betydelige inntekter.
- Barduelva har blitt mer og mer populær i de senere år. Da særlig i forhold til fluefiske. Vi ser absolutt det tilstedeværende potensialet, og ønsker å jobbe videre med et slike prosjekter etter at tidligere nevnte krav er innført, fortsetter Heimdal.
Samtidig jobber Stortinget med å tilrettelegge for miljøbevisst drift i allerede regulerte vassdrag. Et prosjekt som uten tvil vil åpne for muligheter innen turisme og næringsliv.
- Stortingets føringer åpner for bedre og mer miljøtilpassede konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag. Norge har som kjent som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 og revisjonsinstituttet vil være ett av flere viktige virkemiddel i denne forbindelse, legger førstekonsulent i Miljøverndepartementet, Guro Sørnes til.
Men det kan skje mye på tre år, og Thomas Halvorsen understreker viktigheten av at det må gjøres noe før 2010.
- Det er vel og bra at Stortinget jobber med dette, men det hjelper lite at man stopper tapet av biologisk mangfold i Barduelva innen 2010, dersom elva da allerede er ødelagt, sier Halvorsen.
Kraftproduksjon i verdens beste elver
Det er ingen hemmelighet at det i flere av verdens beste fiskeelver forekommer kraftproduksjon. Det er heller ingen hemmelighet at det i disse elvene også er en fin balanse mellom de ulike ressursene. Strøm må man ha, og ingen hevder heller at produksjonen i Barduelva skal bort. Men så lenge kraftprodusentene imøtekommer andre interesser i elva, skal det ikke mye til for at de ulike aktørene kan leve i harmoni. Dette er bevist i mang et vassdrag, og man må spørre seg hvorfor Staten tolerer en annen type virksomhet i Barduelva.
- Det grenser til forskjellsbehandling av vassdrag. Det er umulig å forestille seg at en slik regulering kunne foregått i kjente lakseelver som Namsen eller Altaelva. Ørreten virker å være mindre verdt hos forvaltningen, sier Erlend Welde.
 NVEs saksbehandler Tor Simon Pedersen er kjent med forholdene i Barduelva, og håper at den planlagte revisjonen kan falle positivt ut for alle interessehavere i elva. Han tror forøvrig man vil se en økning i antall revisjoner fra kommunalt hold i årene som kommer. - Frem til 2022 vil vi nok se betydelig flere krav om revisjoner på tidligere gitte konsesjoner. Som ved mange vassdrag ellers i landet, er det mange som har store forventninger til hva revisjoner kan bety for miljøsituasjonen i elva. Bardu kommune har bedt om revisjon på grunnlag av dette. Avgjørelsen om eventuelle endringer i vilkår tas av Olje- og enrgidepartementet etter innstiling fra NVE, sier Tor Simon Pedersen hos NVE.
Det er et dog nytt element som kan bidra til revisjonsprosessen. Tor Simon Pedersen forteller at det ikke bare er revisjon som står på agendaen framover, men også det faktum at elva er med som pilotprosjekt i forbindelse med EU's vanndirektiv, som går på en helheltlig forvaltning av vannressurser i Europa. Gjennom EØS-avtalen, forplikter Norge seg til å følge disse bestemmelsene:
- Som pilotvassdrag i forbindelse med EU's vanndirektiv utgjør dette spennende påvirkningsmuligheter for folk langs Barduelva. De vassdragsvise planene er retningsgivende for revisjonsbeslutningen og NVE ser på disse planene som et godt bidrag til beslutningsprosessen rundt revisjoner.
Krysser fingrene
Det er med spenning Barduelvas Venner nå venter på den kommende revisjonen, og Thomas Halvorsen krysser fingrene for elvas fremtid. Miljøbevisste interessehavere i kommunen er samstemte om at samkjøring av de to kraftselskapene bør tre i kraft snarest, og at en minstevannføring uten tvil må sikres. Deretter må en grundig kartleggelse av rødlistearter til, samt også generell kunnskap om videre drift og forvaltning. - Hvis Barduelva skal kunne ivareta sin posisjon som en av Norges beste elver for ørret og røye, må det handles. Og det i nær fremtid, avslutter Halvorsen. Du kan lese mer, samt følge utviklingen på følgende nyttige linker: - Barduelvas Venner
- Norges vassdrags- og energidirektorat
- Miljøverndepartementet
- NVE's sider om EU's vanndirektiv
- Vannportalen
- Bardu kommune
- Barduelva
- Statkraft
- Troms Kraft
 |
RSS for kommentarer
