Mygg har ord på seg for å være ørretens desidert viktigste næringskilde. I åpent vann kan du fiske med disse bittesmå fluene året rundt. Likevel kvier mange seg for dette tålmodighetskrevende finfisket med smårollingene.

Mange ferske fluefiskere, men også mer meritterte fluefiskere fortrinnsvis av den gamle skolen, mener at bittesmå myggfluer ikke kan fange stor fisk. Det er feil. Mygg kan opptre så tett i så store antall at selv stor ørret kan bli stående å beite selektivt på disse smårollingene.

En annen oppfatning er at ørreten kun sippvaker på mygg. Det er også feil. I stille vann kaster ørreten ofte ikke bort mer energi enn nødvendig på å spise mygg - typiske sippvak på myggpupper og rullevak på voksne mygg.

I elv med tung strøm kan fisken slå nærmest slik den gjør etter voksne vårfluer, bare for å komme seg raskt ned til standplassen igjen. Sannsynligvis tar ørreten ikke bare èn mygg på disse turene opp fra standplassen - noe som ville kommet i konflikt med det enkle tilbakevendende energiøkonomiregnestykket i naturen, hvor energien brukt på å fange mat ikke må overskride energien funnet i maten. Vi fiskere vil bare se vaket om den forsyner seg tett på overflaten.

Tre stadier
Mygg opptrer i tre stadier, hvor to av stadiene er særlig interessante for oss fiskere. Larvestadiet tilbringes hovedsaklig i mudderet på bunnen, puppestadiet foregår svømmende i de frie vannmassene og hengende i filmen, mens en liten bit av det voksne stadiet tilbringes på overflaten etter klekking. Alle myggmønstre du trenger er såpass enkle, at de med kan bindes på kroker ned til #20. Jeg har aldri hatt behov for å gå under krok #20 til mitt fiske. En myggboks med myggpupper fra #14 til #20, noen klekkere fra #14 til #20 og voksne mygg fra #14 til #20 er rimelig dekkende for fiske i norske elver og vann.

Farge på myggpuppene er hovedsaklig svart, men kan også variere i olivengrønne nyanser. Flash er jeg forsiktig med i mine fluer, og har aldri funnet det nødvendig for å lure fisk på myggpupper. Alternativt kan man bruke peacockfarget ice dubbing.

Fortomslengde
Det praktiske myggfisket i elv foregår i all hovedsak på samme måte som myggfiske i innsjøer. Deaddrift er stikkord i begge tilfeller. I vann kan man av og til ha suksess med bittelitt bevegelse i flua, for at akkurat din flue skal skille seg ut i mengden ved massive klekkinger. Ved fiske med myggpupper har jeg hatt bra suksess med flere fluer på fortommen. I innsjøer ofte to fluer på fortommen og i elver av og til tre. Ved bruk av flere myggpupper, sprer jeg tre opphengere over fortommens ytterste 1 til 1,5 meter på en 5-6 meter lang fortom dersom jeg fisker i litt rask elv for å øke muligheten for å treffe fisken på nesa. Jeg nøyer meg med to fluer på fortommen i roligere elvepartier hvor fisken har bedre tid på seg. Fisker jeg i stille vann liker jeg ha opptil 1 meters avstand mellom fluene når jeg bruker to. Dersom man bruker flere fluer på fortommen bør spissen være lenger. Jeg har typisk opptil en halvmeter spissmateriale mellom øverste flue og nest ytterste fortomsdel om jeg bruker tre fluer, som vist på illustrasjon.

Naturlig valg
Når passer det å fiske med mygg? Spørsmålet blir ikke mindre aktuelt etter å ha lest et utall artikler som forteller at mygg klekker hele året og er ørretens viktigste næringskilde stort sett overalt. Noe helt enkelt svar finnes ikke ettersom mygg vil fungere året rundt, men det finnes noen fornuftige retningslinjer.
Eksempelvis vil fiske med mygg kunne gi uttelling direkte etter isløsning. Om du ser vak i iskanten på våren er det med stor sannsynlighet mygg fisken tar. Mygg er også det første voksne insektet som opptrer i noe særlig antall på våren, mellom isløsning og de første døgnflueklekkingene. Noen plasser vil steinfluer også klekke tidlig.

Senere på året i varmere vann vil det fortsatt klekke mye mygg. Typisk ser vi fisken sippvake etter mygg og myggpupper på kvelden lune sommerdager, en situasjon hvor myggfluer vil utkonkurrere det meste om du kommer deg på kastehold og er forsiktig nok. Sent på høsten vil også mygg være det siste insektet som klekker før isen legger seg, noe som gjør myggfiske til et naturlig valg dersom du ikke liker å fiske med store streamere.

Ikke nøl med myggen
Lokalt vil en også kunne komme opp i situasjoner hvor mygg, mot alle odds, er den eneste flua fisken vil ha selv under tunge klekkinger av eksempelvis døgnfluer. Jeg har selv opplevd dette noen ganger, og brukte lang tid på å ”knekke koden” de første gangene. Dun på dun har seilt over vakende fisk i tung strøm, men den har ikke tatt før den har fått en #16 myggpuppe på nesa. Logisk? Nei, men en situasjon du sannsynligvis vil havne i før eller senere om du fisker en del. Ikke nøl med å prøve myggpupper dersom fisken avviser pent presenterte og gode imitasjoner av insektet du tror fisken tar! Erfaring og hva du selv tror fungerer vil avgjøre når du velger myggfiske. Mygg fungerer som så mange har skrevet før meg; året rundt!

Oppsamlingsplasser
De vanligste plassene jeg velger myggfiske i elv, er rolige områder med bakevjer eller glattstrøm og brekk med traktform på strømmen, som virker oppsamlende på insektene. Her blir det ofte liggende en grøt av klekkere, myggpupper, mislykkede klekkere og døde mygg, noe ørreten ikke lar gå upåaktet hen.

I stille vann gjelder det å finne vindgater, vindkanter og bukter, som fungerer oppsamlende på samme måte som en bakevje i elv. Disse bakevjene kommer noenlunde fram av den illustrasjonen, hvor markerte områder i innsjøen er gode plasser for myggfiske ved den inntegnede vindretningen. Særlig vindkanten der det er et markert skille mellom vind og stille på vannet vil være en hotspot.

Prøvelser
Tålmodighet og konsentrasjon er de viktigste stikkordene. Tålmodighet viktigst i stille vann og konsentrasjon alltid viktig. Om jeg fisker med mygg i elv, er det i de fleste tilfeller på fisk jeg vet hvor er. Fiske med tørr mygg er så likt alt annet deaddrift tørrfluefiske at jeg ikke vil gå noe nærmere inn på det her.

Fiske med myggpupper derimot, kan være en prøvelse. Ved fiske i stille vann fetter jeg ofte inn fortommen fram til 5 centimeter før flua, slik at jeg kan se fortommen på vannet, og fluene blir hengende rett under overflata. Fisken tar sjelden disse fluene brutalt i stille vann, noe som stiller krav til et våkent øye på fortommen eller spissen av fluesnøret. Myggpuppefiske i elv er en form for finfiske med ”nymfer”. Trikset er å ha best mulig kontakt, samtidig som du påvirker driftet minst mulig. Et vanskelig kompromiss med andre ord.

På fisk jeg vet hvor står i elv legger jeg kastet en anelse oppstrøms for å få myggpuppene litt ned i vannet, lar fluene flyte fritt til der fisken står eller litt forbi og låser snøret mot håndtaket for å la myggpuppene stige. Om du har ventet lenge nok med å la strømmen stramme snøret ditt, vil fluene begynne å stige nøyaktig der fisken er. Fisken er da allerede lurt, har sannsynligvis flua i kjeften, og du vil kunne kjenne den siden du har ”stramt” snøre i strømmen!

Tilslaget er avgjørende
Krokstyrken er også et tema ved fiske med fluer mindre enn krok #16. Jeg liker den gode, gamle TMC100-kroken til små tørrfluer. TMC-krokene er ganske stive, men da også mer sprø enn mange andre krokmerker. Grunnen til at jeg velger disse er at de tross sprøheten til syvende og sist likevel er sterkere enn konkurrentene jeg har erfaring med. TMC-kroken knekker først ved vesentlig større belastning enn det som skal til før andre kroker deformeres. En fordel med myggpupper er at de kan bindes på kurvede caddiskroker som er meget solide. Jeg velger de tynneste caddiskrokene jeg finner med rett øye, for å bedre krokingsegenskapene. Med TMC100 i mindre enn krok #16 og tynne kurvede caddiskroker mindre enn krok #14 har jeg ikke mistet mer fisk enn ved fiske med større kroker. Krokingsprosenten trenger du ikke bekymre deg over så lenge tilslaget sitter!

Kommentarer (1)

RSS for kommentarer