En dag med Svartadaudir

Det vakre, varme, vindstille klekkeværet har snudd til yr og vind da det atter er morgen. Slik vær kan Island. Det er dag for Svartadaudir.


Vi var enda mer sultne, enda mer gira da vi la oss. En titt ut av teltet og serotoninen går i møkkakjelleren.

Jeg har mest ikke lyst til å krype ut av posen, se i flueboksen eller kaste noe som helst. Ikke ser man fisk på vindy vannflater, ikke går det an å kaste vettugt, ikke har jeg kontakt med fluelina. Og alle verdens buskevekster er i veien – inklusive den magnetiske blomkålen. Jeg haaaaaaaater vind. Jeg elsker lett regn.

To av de i Rangá-gjengen fra i går gir seg i vei igjen, nå med innbytter Andreas. De har  en stor fordel; de vet veien. Magnus, Anders og Andreas vil ta både morrakortet og eftaskortet i en sveip. Kjøringen tar for mye tid. Til tross for 12 timers fiskekort og 3 timers pause er null sett, null kjent. Unntatt Andreas’ parr.

Når Rangá-bilen hadde reist, kryper jeg ut av posen og finner meg to tørre kneip, middels kjedelig syltetøy og varm Fanta. Guuuuuu, for en frokost… Jeg tar til vett. Til vinteren angrer jeg som en hund om jeg ikke har brukt tida på Island. Er det en dag vi kan sjekke ut laksvaldene lenger opp i elva så er det i dag. Eller finne ei flaske Svartadaudir og krype inn att i teltet og fyre? Laksen har fortsatt en sterkere dragning på min sjel enn spiritus.

The Trout Boys trasker Tungafljot. Finner noen strømkanter, noen undersjøiske kanter fra fortidens jordskjelv og dype høler. Dagens glimt av en sugg står så djupt at ikke en gang ei blytynga nymfe, med trippelt kulehode på firerkrok i rigg med to nymfekamerater vil nå ned dit – om vi hadde hatt det og brukt det.

Så var det denne Fangsthølen da – og Oddekongen og Oskongen. Neimen om suggene skal få fri. Team nørd skal fixe Oddekongen, Team Lucky skal fixe Fangsthølen.

Etter å ha fisket nok blomkål, savner jeg kaffen – som selvsagt ikke er med. Brenner 1 er i Rangá, Brenner 2 har klikka og Brenner 3 er med Team nørd. Kaffekjelen hører fortsatt hjemme i et dukkeservise. Etter to dager har jeg ikke fått kaffekvota for én morra en gang. Jeg kommer til å klikke om ikke kaffekokingen kommer på et helt anna nivå…
Som reddet av gonggongen, kommer Lars Arild og Filip med Brenner 1 – og kaffe og kjele. Nok kaffe til å ikke bryte sammen på hjemmarsjen – 500 meter over et jorde.

Yr blir til regn, vind til mer vind og temperaturen blir kaldere. Livet er rett og slett bedritent. Akkurat nå.

Alle mann alle border baseteltet. Nevenyttige lager arne. Det skal fyres. Ikke helt vår greie, de første minuttene, det å fyre bål i telt. Det den islandske vinden kan best er å blåse i sirkel. Det er en utfordring å få pipa til å peke riktig retning i forhold til vinden. Det blir merkelig taust, alle vender bålet ryggen og trer huene inn i pustelukene – og hikster, gråter og sier stygge ord. Båltåka har lagt et lokk over pølsegryta. Røde båløyner fader over i røde Svartadaudir-øyer.

Dagen hadde da ikke vært så verst – likevel. Kom ikke her og si at ikke en dram eller sju er sunt for sjela… Spesielt når det er Svartadaudir.

Fru unLucky FlyDottir

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *