En ghillies frustrasjon

Det lukter bacon. Og kjeks. Det første skyldes en morgenfrisk mann. Det andre The Scotland’s finest biscuits.

Å våkne til lukten av nystekt bacon er heavy for en gudbrandsdøl. Å våkne til lukten av Scotland’s fineste kjeks er bare deilig.

Jeg fortrenger begge deler, spiser en ordinær frokost og vi trer oss i vadebuksene. Eta kan vi gjøre hjemme. Fiske laks kan vi ikke gjøre hjemme før om to måneder.

ATV-en med Johnny bak rattet er allerede på valdet. Guffen-vogna brommer, Filip har satt kloa i rattet, Boye sitter breved og ergo; jeg kryper oppå lasteplanet. – Kjør vettugt! Vel, de sitter foran, bak står jeg på kne og kjenner humpene av hver gråstein.

Det lukter ikke laks, fortsatt lukter det Walkers. Et øyekast over River Spey ligger fabrikken av Scotland’s finest biscuits; de verdenskjente kjekspakkene merket Walkers. 200 ansatte har sitt virke der i den lille landsbyen Aberlour. Det er en fjerdedel av innbyggerne. Det er ikke vanskelig å forstå at kjeksen er hele livsåra i bygda. Det er leve eller å la være med kjeksfabrikken.

River Spey renner sakte og altfor fredelig. Det er lavvann og stille strømmer. Selvsagt har de aldri sett elva så lita på dene tida, ever. Ghillie Jimmy har rundet 80, ergo sier det litt. Han har dårlige ansiktsminer og det lyser ikke action i øyekroken hans. Da er vi der igjen; laksefiske er laksefiske, som Jon Herwig ville sagt, og det handler om å råke. Vi har så definitivt ikke råkt forholdene.

Jeg putter to fluebokser av et kaos foran the old man og sier; – Pick!

Jeg ville ikke trodd, ikke gjettet og ikke vågd å foreslå det. Han velger ut en slitt Hua. Det er en homemade, svensk, overenkel flue som har sin opprinnelse i farger fra en sluk. Ja, du hørte riktig, men den fisker helvetes godt i Trøndelag. Så kanskje er jeg litt på hjemmebane likevel.

Sandy Pool på meg, Mill ett eller annet på Boye og Broom Isle på Filip. Vi er i gang. Elva er småkald, men ikke for kald. Nordatrekken er ikke god for laksebettet. Når det er greit med flyt synk1 nå, eller flyt, da sier det noe om vannstanden. Jeg drar hele strekket før fingrene står som ispinner. Ingen sett, ingen kjent, men én fått – av Filip. En kilos brunørret, i selveste River Spey, tatt på lakseutstyr hadde for meg vært som å fange vederbukk i Namsen.

Coffeetime inside next.

– Ha’v’n’t seen. Not n’rmal. Ghillien er tydelig frustrert. Rapportene er to kelt lenger ned i elva. That’ all.

Fiskehytta er av det snasne slaget. Kjøleskap, varme og vannklosett! Når vi så kan ta en telefon, bestille åtte sandwich, fire øl og få det levert på hengebrua om et kvarter, da snakker vi service. Jeg skulle like å se dette langs hvilken som helst lakseelv i Norge til noen laksefiskere fra fremmedland de aldri har truffet før. Turismen sitter i gjestfrihet og villighet, folks, ikke kjøpesentre og attraksjoner i millionklassen. Men så sper laksefiskerne godt på forretningsdriften og enda mer slik skottene skrur på servicesjarmen.

Vi føler oss hjemme – etter et døgn på skotsk jord.

Jeg er bare glad for å få lov til å gå litt. Et liv med bacon, hvitt brød og øl hver fjerde time blir fort kolikk om ikke labbene får lee seg noen meter. Guffen får stå for meg, jeg trasker til Broom Isle. Vinddraget har fått mer fart på seg, snøilene henger i lufta og det gråner til.

– Skal vi ta shopper’n, dette giver ikke laks?

Old MacDonald had a farm…

Så er det i Guffens tjeneste igjen. Ved den samme hengebrua og noen skritt over den legendariske lakseelva. The Mash Tun er første bygg, først stopp og første whisky. Nå kan de bare sitter der, Johnny og Boye, jeg og Filip trenger skotsk styrke. Og siden vi ikke kan dra Visa-kortet for under £10, må vi ta en øl på toppen. Lett brisne letter vi den lokale Coop’n for nok kjøtt, sopp, ei hel whisky, to røde, noen øl og morgenmat, og slipper unna med tusenlappen. Hjemme hadde vi ikke fått maten på kjøpet for den prisen.

Det er natta nå. Ute ligger 10 cm nysnø. Men i morra biter laksen…

100 ørreter på to minutter i ørretvannet på farmen.
Nyskotten Johnny Liverød har kjøpt ørret til tjærnet på gården.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *