På vei til River Spey, Skottland

Påske er da pokker ikke bortoverski, ikke en gang for innlandsiglooene i OL-byen. Det er vårlaks i River Spey.

Snøen i Lillehammer er gone. Vi er i heeeelt annet modus. Vårlaks i River Spey – på Lower Wester Elchies.

Jeg hater å fly, i alle fall halvveis sant. Det er liksom greit med en Jäger, noenlunde rolig vær og tross alt hjelper det med å vite at River Spey lokker med springere. Da går det meste, serru. En fjerdedel av letting og landing er unnagjort, og dagens siste luftøkter er bagateller, tross alt, når Abelour og hr. Liverød venter på lower Wester Elchies – med en lokal whisky. Hørte du det, ha den klar!

Jeg våkner aldri tidlig. Aldri. Ikke om gubben vekker meg med kaffe på senga og stram stemme. I dag våknet jeg av meg sjøl. Halv sju. Det må bety spenning. Jeg klikker en SMS til hr. Liverød. «Blabla, bla… Så du møter oss på flyplassen, skjønner jeg?». Det er første gang jeg tar kontakt med fyren. Det er liksom Kurt som skal ha ordnet alt. Han kjenner jeg tross alt. Svaret er sjokkerende: «Æææææ, nei, jeg er på veg til Florida. Men valdet er der det.» Det tar et minutt. Pokkkers fyr, det er 1. april. Haff.

Det er først nå, NÅ, jeg skjønner jeg skal fiske laks i april, i Skottland. La oss kalle det treg oppfattelse og dårlige gener. Det går så forbanna fort framover i dag at jeg ikke kan henge helt med på alt, og det sier jeg som er macstæsjhore, fluefiskehore og skal alltid være oppdatert. Det er de enkle ting som svikter sjelen.

Vi ikke skal ikke skryte på oss fluebokser.  Jeg tømte min utover bordet i september med lovnad om opprydding og nybinding. Jeg stappet dem like ufortrødent ned igjen i går. Ingen nye, gitt, men Boye kan skryte på seg 15 polerte Spey-fluer. Vi er i gang, om bare Filip kommer tidsnok, fra Ålgård. Det skulle vel la seg gå, når han bor et steinkast unna airporten.

Temaet har vært diskutert; leiebil eller taxi… Venstrekjøring, i rundkjøring, filer, forbikjøring… Vi lar det bli og praier en Bentley, vi som Bergerac. Gråværet ligger bortover jordene. Vi passerer gas station ala Aidensfield og havner lenger og lenger uti geografien mellom en humpete natur.

Etter jevlig mobilkontakt mellom taxisjåføren og den norske verten får vi grus under hjulene, fasanene må vike og vi står parkert på bruket – eller herregården. River Spey renner like nedenfor. En ATV ala på gården til Guffen og Bestemor Duck er skyssen som venter om vi vil utforske nærområdet.

Vi kan like oss her!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *