Spotfiske med Andreas

I dag har jeg en avtale. Spotfiske på Galtaskrukkakongen med Andreas. En snau 3-kilos står på 2 meters dyp.

Andreas spottet en konge av en ørret i går – Galtaskrukkakongen. I dag ska den tas – av meg.

Morgener har blitt en rutine i campen. Det er dødt i teltet til Team Trøtte. Team Dilla er oppe med grasdugget. Team Ko legger seg sist og står opp tidlig. Lars Arild åpner glidelåsen, bikker ut av teltet, suger inn oksygen og sover videre. Det begynner å røyne på.

Det er smårått, litt klamt og ittno vind når vi står opp. Holder været seg, får vi glimrende spottevær på efta’n. Jeg følger med skyene – hvordan de går, om det kommer mørke regnskyer, om jeg ser vind i dragene og om sola skal titte fram – hele dagen. Så er klokka 15.45. Andreas og jeg drar for å finne att Galtaskrukkakongen.

I duren av turistbussene, åler vi oss i graset som kålmark. Andreas vet hvor den står, i innersvingen, men vi ser den ikke. Skal vi se den først, eller skal vi stole på at den står der? Vi bestemmer oss for å se. Blindfiske er ikke så morsomt.

Andreas bikker seg nærmere kanten, titter mellom gras og kvast – og ser skyggen forsvinne ut i elva. Den var der, på kanten mellom sanda og vegetasjonen. Skremt? Trolig.
– Prøve?
– Ja, prøve.
Andreas vipper ut nymfa oppstrøms for å komme ned – en del ganger. Intet skjer. Dett var dett. Vi må glemme Galtaskrukkakongen, bare  glemme den.

Vi blindfisker oss oppover, et par høler hver. Kjedelig. Spotting er artigere, så vi trasker videre.
– Der!
Godt plassert inne på jordet har Andreas fått øye på en til.
– Stor?
– Like stor som den forrige, kanskje.

Elva er bare tre stanglengder bred der den snirkler seg over jordene. Å kaste flue er å overdrive. Med bare 5 meter av klumpen ute, er det umulig å få noe trøkk i kastet. Fluevipping er mer riktig.
– Min tur?
– Ja, din tur.

spotdate2

Jeg åler meg i graset. Slik en dedikert laksefisker ikke har for vane å gjøre. Jeg er ikke grande blanco på ørret heller, men nymfefiske har ikke vært mi greie. Mest tørt fjellfiske etter morkafisk. Det bugner ikke av 3-kilos i vann og elver der jeg bor, serru.

Jeg trer stangtuppen mellom blomkål, strå og kvast. Sjøl ligger jeg inne hele f***skapen (les blomkål). Her skal ikke  Galtaskrukkakongen den II av Island skremmes. Jeg har rigget med to nymfer, begge med kulehoder. Det er dypt der ørreten står i hølen, akkurat slik laksen står i slike høler. Andreas har tredd hodet mellom annet buskas, noen meter nedenfor meg.

– Ser du’n?
– Jess. Tydelig. Jeg sier NÅ når den tar, om du ikke kjenner den er bortpå.
Jeg vipper ut det lina, lar det strekke seg og skal til å ta det jeg mener er det første kastet.
– NÅÅÅÅ!
– Hææææ…
– Den gapte, jeg så det hvite i munnen på’n. Den flyttet seg 30 cm og ristet som satan på hodet.
Andreas er ivrig. Jeg har trolig brent kruttet.
– Men jeg bare vippet ut for å begynne, jeg hadde ikke kastet liksom. Salte sjø…
Er det muuuulig å ha sånn utur. Jeg velver meg rundt i graset og sukker.
– Skremt? Brente jeg kruttet?
– Prøv igjen, jeg sier NÅ!
Nytt vipp.
– NÅÅÅÅÅ!
Jeg smeller til så 2-erstanga står i spenn. Snøret farer mot meg. Og lager en tugge av en floke – infiltrert i den hersens blomkålen, rundt seg sjøl ørtebørti ganger og kroter seg mellom resten av buskaset. Salte sjø – igjen…

– Kan jeg prøve mens du knyter opp att?
– NEI!
Fisken fikk kveldshvilen sin før jeg var klar igjen, nå lenger ned med oppstrøms vippekast. Ett eneste kast skulle til. Jeg tar tilslag som ei udetonert bombe. Mikrobrøkdelen for seint. Jeg er hel sikker på at det ikke var mer. Salte sjø…

Vi tusler hjem. Jeg melder avbud til morgenfisket. Nakkeskaden min har fått nok. Jeg må ta det med ro om det i hele tatt skal bli noe Galtalækur på meg i morra – og den turen kan jeg ikke brenne.
– Vei den for meg i morra du, Andreas.
– I will.

Jeg er helt sikker på at han sovner med et stort, fårete glis om munnen. Jeg unner han både gliset og Galraskrukkakongen den II av Island. Bare jeg får vite vekta!

Fru Lucky FlyDottir

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *