Blogg 
To fortapte menn BLOGG: To fortapte menn
To fortapte menn BLOGG: To fortapte menn
Skrevet av Øystein Enger | 50 prosent av To fortapte menn fredag 19. juni 2009 22:22
Etter en kort spottingstur langs elva, fant vi igjen en god gammel venn - «Flekken» - en fisk på minst 2 kilo+. Vi har sett fisken i alle år vi har vært i elva. Kastet på den flere ganger uten å lykkes. Aslak var første mann ut. Jeg stilte meg klar med kamera. Herre gud for en fisk. Får'n «Flekken» på tørt blir det vilt! Fisken viste faktisk litt interesse for tørrflua. Men det ble med det ene flytet. Dessverre.
Kort tid etter bestemte «Gamlingen» Aslak seg for å prøve den gode, gamle Frank Sawyer-nymfa «Pheasant tail». Etter noen kast skjedde det.
- Fisken beveger seg, fisken beveger seg. Ser ut som den stikker.
- Nei, jeg har den skriker han ut.
- Har du'n??? Har du'n???
- Ja jeg har'n.
Plutselig tok det helt av i den lille elva. En stor elveørret hoppet og spratt. Med to skrikende totninger på slep. Lenge siden jeg har sett noe så kult. Skulle vi endelig lure en fisk på over 2 kilo?
Etter noen sekund tok ting feil vei. Fisken hoppet et par ganger. «Bang» så var moroa over. Fisken brettet ut fluekroken. Jævlig kjipt. Men denne gangen klarte jeg å trykke recording og fikk det meste på film. Og får en scene det hele ble.
- Har du'n??? Har du'n???
- Ja jeg har'n.
Plutselig tok det helt av i den lille elva. En stor elveørret hoppet og spratt. Med to skrikende totninger på slep. Lenge siden jeg har sett noe så kult. Skulle vi endelig lure en fisk på over 2 kilo?
Etter noen sekund tok ting feil vei. Fisken hoppet et par ganger. «Bang» så var moroa over. Fisken brettet ut fluekroken. Jævlig kjipt. Men denne gangen klarte jeg å trykke recording og fikk det meste på film. Og får en scene det hele ble.
Aslak ble overraskende ikke skuffet over å ha mistet «Flekken». Vi var heller overlykkelige over at vi fikk det meste på film. Endelig var vi i gang.
Neste dag gikk bort til masse spotting. Mye vind og dårlig lys gjorde dagen helt bortkastet. Vi begynte å se svart på det hele igjen.
Dag tre begynte som dagen før. Men ting skulle forandre seg.
Etter maaaange timers spotting fant vi endelig en fisk som vaket noe sporadisk. Vi var langt i fra sikre på hvor stor fisken var, men at det var filmfisk var vi begge enig om.
Jeg satte på en 17-krok parachute. La ut kast etter kast. Ingen ting skjedde. Vi var i ferd med å gi opp. Og se svart på det - igjen. Men plutselig var den oppe igjen. Yes, nå hadde jeg sjansen. La ut et nytt kast. Fri flyt, var det som skulle til. Før jeg viste ordet av det satt fisken. En vakker brunørret på 1,65 kilo.
Nå var vi virkelig i gang!
Vi begge ble stående i elva å nyte øyeblikket når vi satte den vakre fisken tilbake.
- Det her måtte bare bli en bra scene, sa jeg til «Gamlingen».
- Jepp, tror det ble dritbra.
- Tror jeg fikk noen sykt bra undervannsscener.
- Tror jeg fikk noen sykt bra undervannsscener.
- Kult, det må vi se på.
Vet dere hva? Gode gamle Aslak hadde glemt å trykke recording på undervannskamera. Er det mulig, igjen? Men vi fikk en del fine scener av resten. Vel, vel, får nå håpe at begge har lært.
Senere den kvelden ble det bålkos og øl. Pluss masse forskjellige teorier om fisken i elva. Litt ut på natten krøp jeg inn i teltet. «Gamlingen» skulle visst bare ta noen kast før han tok kvelden selv.
Jeg hadde akkurat hoppet i posen da jeg hørte lyden av den gamle Hardy-snella til Aslak.
- Jeg har en, hørte jeg han skrike.
Ut i mørket med kamera og lys. Etter kort tid kunne han lande en pen ørret på 1 kilo.
Ut i mørket med kamera og lys. Etter kort tid kunne han lande en pen ørret på 1 kilo.
Av og til er det fryktelig godt å være fluefisker. I alle fall etter en sånn flott helg. Sanse inntrykkene man får langs elva, fuglesang, elvebrus... Se stor fisk i sitt rette element. Det er dæven meg frihetfølelse det!
Øystein
50 prosent en fortapt mann
Øystein
50 prosent en fortapt mann
Annonser
Del denne saken
