Dagen startet litt i minus med alt regnet i går kveld i bakhodet. Etter en kjapp runde på nettet fikk vi oppdatert oss på vannstandene i de omkringliggende vassdragene. Regnet fra i går kveld hadde kun ført til et mindre endring på vannstanden. Men internettet sier lite om leireinnhold, så etter en kjapp frokost måtte vi på rekognosering.

Hovedvassdraget var fortsatt fullt av leire. Ting så ikke lyst ut for dagens fiske. Veldi. Mest for å se hvilke elver som var minst tilgrudda med leire, tok vi turen opp over dalen. Første sidevassdrag var fult av leire, neste var det samme. Men det tredje sidevassdraget hadde jeg stor tro på. Denne elva renner i et område med mye grov steinbunn, og var ikke spesielt leirefull sist vi kikket på den. Elven munner ut rett ved hovedveien så det er lett å se hvordan vannkvaliteten er.

Skuffelsen var stor da vi oppdaget av elva var klar, og det sto en bil på p–plassen. Da var det bare å reise videre. Tynnprompelva sto høyest på lista over nærliggende elver som kunne være fangbare. Og det var den! Ingen mennesker, og perfekte forhold! Pazze for de.

Elva er liten og holder på lite fisk. På en dag kan man spotte en håndfull fisker på 5-6 kilometer. Men fiskene er store, med snitt på ca 2,5 kilo. Øyvind hadde spesielt gode minner fra denne elva, da han satt bestenotering der i fjor (noe man kan bivåne her). Etter et par hundre meter med elv spotta jeg en fisk på 30 meter. Sjelden vare i overskyet vær. Fisken var skikkelig på spiser'n, og skjena frem og tilbake inne på grunna.

Øyvind fikk i oppdrag å fange den. Jeg skulle lage FangeTV. I det Øyvind skulle stille seg i posisjon så han plutselig en fin fisk rett foran beina sine. Han trakk seg sakte tilbake og kasta. Den hugg direkte, og Øyvind gjorde tidenes monstertilslag. Det gikk selvsagt åt skogen. Fisken ble skremt og stakk. Øyvind ble stående og måpe, etterfulgt av gloser man ikke skriver i en pen og pyntelig blogg. Men den andre fisken var fortsatt aktiv. Så her var det bare å starte med blanke ark.

Meeeeen, det gikk den veien høna sparka det også. Auren: 2, fangemennene: 0. Så etter forsering av en Gorg (langt juv) som utgjorde et par kilometer, dukka det opp en fisk. Øyvind tråkka nesten på den på vei oppover elva. Forholdene for spotting av fisk var elendige, så det var vanskelig i det hele tatt å se fisk. Jeg rigga kamera og Øyvind forsøkte seg med tørrflue og droppernymfe. Dette var nok en sturefisk, som ikke ville ha mat.

Jeg tusla videre til neste kulp da jeg hørte Øyvind plystre. Det var fast fisk. Det hadde stått en fisk til i den samme kulpen, og den hadde tatt på første kastet. Lett galloperende med min blekfete kropp kom jeg heseblesende frem til fangestedet. Auren var på full fart opp elva! Øyvind hang på så godt han kunne. Det kom tidlig for en dag at fisken var feilkroka. Enten hadde den forsøkt å ta nymfa, eller så hadde den rett og slett fått flua rett i hode. Etter mye opp og nedover i kulpen reiste den mot brekket. Mulighetene for å håve en så stor fisk midt i den tunge strømmen var heller dårlig. Her fikk FangeTV være FangeTV. Videoen ble skrudd av og jeg løp ned på brekket der auren var på vei ut. Øyvind holdt igjen det han turte og jeg kom på nedsiden av fisken og fikk lurt den i hopen. Pazze. 2,7 kg. Smellfeit. 

Resten av dagen gikk med til fottur, og skremming av 3 fisker. Jeg skremte ut en som sto tett på land som jeg ikke så. Øyvind skremte 2 pene fisker i toppen av elva under fiske. Jeg brukte nesten en halv time på en fisk som var veldig aktiv og beita nymfer. Den ville ikke ha mat, uansett hva jeg serverte. Det tøffe var at den sto på plassen der Øyvind satt sin rekord i fjor på 3,6. Denne fisken var nok noe mindre. Så etter en fin dag i bushen tusla vi ned til bilen igjen. Kiwi Burger og en Speights på den lokale matsjappa. Pazze.

I morgen Blir det fanging i enten Christmas river eller Pnugbrokk elva. Vi må forske litt med de lokale heltene. Samme med en kopterpilot som kan sitte på litt info. Spennende tider. Sterke værmeldinger for de kommende tre dagene...

GØTEZ HAN ER KRAFTIG UNDERFANGET! VELDI.

Så til vi skrives igjen, Go Etti.

Gisle og Øyvind

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer