Å betale 1.750 NZ-dollar (ca. 7.000,- NOK) for å bli flydd inn til en elv for å fiske ørret, vil for mange stå seg som det glade vannvidd. Jeg er helt enig. Er man på jakt etter Overauren på man ofre litt. Og jeg har vært i denne elven før så jeg vet hva som bor der...

Vel fremme hos koptermannen kom han med sørgelige meldinger. Været hadde snudd, og værmeldingene for morgendagen var så dårlige at han trodde neppe at vinden tillot han å hente oss påfølgende dag, slik vi hadde planlagt. Det var rett og slett meldt for mye vind. Så våre valg var da følgende: Enten reise inn for en dag og bli hentet på kvelden, eller glemme å fiske denne elva på denne turen. Et lite fristene alternativ. Øyvind tok ansvar og tok beslutningen; vi reiser! En rask ompakking av sekkene og vi var klare. I siste sekund før vi skulle reise grep jeg en fleecegenser og la i toppen på sekken. Man kan aldri vite med været...

Etter en fantastisk flytur over fjellet i glitrende solskinn kom vi ned over elvedalen. En nydelig dal med en fantasisk elv som slynget seg gjennom beiteland. Man kan ikke finne noe flottere elv en dette. Vi hadde knapt rigget utstyret før den første auren var spottet i en bakevje. Nede på bunnen gikk det en ørret på ca 4 kg og snuste etter nymfer. Pazze. En relativt håpløs oppgave å fange denne fisken, men vi måtte prøve.

Det skulle vise seg at de umulige oppgavene sto på rekke og rad oppover elven. Vi så masse fisk, men de sto der som forsteinede statuer. Ingen fisker var på spiser'n og ingen gadd å se på fluene våre. Det vekslende været gjorde forholdene for spotting av fisk neste umulig. Vi så nesten ingen fisker før vi hadde skremt dem. Øyvind greide til slutt å kroke en bamse på 3,5-4 kg. Men det gikk ikke bedre enn at den hoppet 1 meter i været og retta ut kroken på nymfa hans. Veldi. Det som værre var; vinden hadde frisknet til og det kom byger inn fra alle kanter. Etter hvert ble forholdene så håpløse at vi måtte søke ly inne i et lite skogholdt. Øyvind, som ikke hadde tatt med fleecegenser, frøys så kraftig at vi måtte fyre bål i le av vinden. Etter et par timer med frysing og bålfyring i kulingkastene kom sannheten frem, skyene trakk seg tilbake, og de snøkledde fjellene 150 meter opp i fjellsidene kom til syne... VELDI. Ikke rart det var kaldt.

Tidenes dyreste og kaldeste bomtur tok endelig slutt da kopteret kom inn over dalen. Selvsagt 1 time senere en hva piloten anbefalte, for vi skulle jo ha så mye fiske som mulig når vi først var inne i dalen. De 2 siste timene av dagen gikk med til å traske frem og tilbake langs elva for å holde varmen. For en tur... 

I morgen skal vi til Omarama og fiske Ahuriri (ikke tullenavn)

Så til vi skrives igjen Go etti. Gisle og Øyvind

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer