Torsdag 27.12:

Etter en lengre kjøretur kom vi frem sent på kvelden i går. Vi greide med et nødskrik å få innkvartering i en lite anneks til Omarama hotell. Rommet var av typen meeeeget råttent, men sengene var i vater og sengetøyet var rent. Det var pazze for de. Etter en frokost på den lokale restauranten reiste vi opp for å se på Ahuriri.

Vinden er det store problemet i Ahuriri. Hvis det er vind fra nordvest, kan du i praksis glemme alt som heter fiske. Gjett hvilken retning vinden var, jo da, nordvest og stigende i styrken. I tillegg var det en del skyer på vei innover dalen. Her var det bare en ting å gjøre, og det var frastikking.

Noen timer lengre vest ligger en annen perle her i syd. Oreti. Like følsom for vind og skyer, men vi har et par alternativer i området rundt, så vi satte kursen for Mossburn. Nærmeste tettsted til Oreti. Etter en titt på elven og sondering av terrenget begynte det å regne. Og regnet gjorde det fortsatt ut over kvelden. Stygg sak. Vi innkvarterte oss på motell og spaka resten av kvelden.

Fredag 28.12 Wedding day:
Hurra, i dag gifter Fangemannen Knut Johan Ruud seg med Fangekvinnen Solvor Sandal. Den og Den kan selvsagt ikke være med i bryllup, for De er å fanger på New Zealand. Knut og Solvor er begge ivrige fiskere og fantastisk reisfølge på mange av våre fisketurer. Vi ønsker dem all lykke i fremtiden.

Når dagens blogg starter med bryllup og lykkeønskninger, kan du selv tenke deg hva som var resultatet av gårsdagens regnvær. Ny dose med leirefylte elver. Veldi. Etter en runde rundt i området for å sjekke om noen av de nærliggende elvene ikke var fulle av leire, satt de rådville i bilen ved Oretis bredder og rev seg i håret. Alt var veldi, ingen alternativer i sikte.

Øyvind kom så med en lys ide om å sjekke den sagnomsuste Wedding Creek som har sine kilder innerst i Oretidalen, men renner motsatt vei. En fantastisk biltur i gjennom en malerisk dal. Vi kom etter hvert frem til kildene til Wedding Creek. De var klare og uten leire! Et nytt håp var tent. I de øvre delene var det rett og slett for lite vann for at det kunne bo noe fisk der. Vi ga gass nedover dalen og etter hvert ble elven større. Men, det er alltid et men. Med mer vann kom vår svorne fiende - leira sigene. Veldi! Vi tok likevel noen kast i elva som skal holde en god bestand av regnbuer. Øyvind sto på som en helt i en times tid før vi ga opp og reiste tilbake, fiskelause og oppgitte.

Ekstreme forhold fører til ekstreme mottiltak. Ny bensin på tanken og frem med kartet. Ny plan for morgendagen ble lagt. Tilbake over fjellet Omarama. Campe ved Ahuriri for å se om vi kan få fisket litt før vinden setter inn. Det er meldt nordvest. I tillegg har Øyvind hatt en liten tynnelv på lur, som det bor en del regnbuer i. Elven har et sykt langt navn som starter på Mahdeweuoier eller noe sånn. Vi har døpt den Marihuana-elven. Det klarer vi å huske.

Denne elven fungere nesten uansett vær. Ny frastikking var et faktum. På vei til Omarama kjører vi forbi Wanaka. Der har Øyvind en annen liten godbit i ermet som normalt sett funker uansett forhold. Det en diger elv som heter Clutha. Clutha er viden kjent for sine enorme bestand av ørret. I tillegg til mengder av aure er det mengder av vårfluer som klekker hver kveld i skumringen. Elven renner ut av et kraftverk, så vannet er alltid stabilt og klart. Men elendigheten vil ingen ende ta. Selveste Clutha sviktet oss den også. Minimalt med vak og minimalt med vårfluer. Skuffelsen var stor der vi kjørte den siste timen til breddene til Ahuriri for å campe ved elven. Fremme kl 00.30. Sjelden har han sett så mange elver, og kjørt så mange timer uten å ha tatt et eneste kast...

Så til vi skrives igjen. Go etti. Gisle og Øyvind

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer