Torsdag 03.01.08: Oreti - Ørretnirvana eller frustrasjonshelvete?

Overnatting på Mossburn hotell - billig og slitt, men med hyggelig innehaver og rene senger. Pazze. Det varslede høytrykket lot vente på seg. Etter meldingen skulle været snu til sørlig og det skulle blir sol fra skyfri himmel. Men formiddagen var grå og vindfull. For å fiske Oreti MÅ du han vindstille, eller svak vind fra syd. I tillegg må det være sol fra skyfri himmel. Grunnen til dette, er at dalen er bred og åpen, så alle skyer på himmelen vil reflekteres på overflaten og gjøre spotting av fisk nesten umulig. Enkelte områder av elven har riktig nok skråninger som går tett på elven som gjør spotting fra et høyere nivå mulig. Disse stedene er mulig å fiske selv i dårlig lys. Men de er dessverre i fåtall.

Et par timer ut på dagen begynte skydekket å sprekke opp, og solen kom frem. Vi satte bilen i bevegelse og kjørte til access for dagens fiske. Oreti er spesiell på den måten at den er blitt delt opp i soner for å regulere fiskepresset. Dette er unikt på NZ. Grunnen til dette er at Oreti er en veldig populær elv, med mye fin fisk som mange ønsker å fange.

Systemet som Fish & Game legger opp til, er et sonesystem der førstemann til elva på morran, parkerer bilen sin ved et skilt som indikerer vilken sone man vil fiske. Er du først ute er denne sonen din, til du fjerner bilen din igjen. Ingen ekstra kostnader eller orging. Førstemann til mølla, enkelt å greit. Og det blir respektert av alle. Ved de forskjellige accessene er det som regel tilgang til 2 -3 soner. Dette opplegget gjelder kun de øvre delene av Oreti. En annen spesiell sak for Oreti er at du må løse en ”backcontry license ” for å fiske elven. Dette koster ikke noe ekstra. Årsaken til dette, er at Fish and Game vil ha oversikt over hvor mange som fisker disse populære strekkene. Du får i tilegg en brukerundersøkelse ved avsluttet sesong, der du får litt spørsmål om fiskeopplevelsen din, samt at du kan synse litt om kultiveringen. Kanskje NJFF skulle ta ens studietur til NZ og prate litt med Fish and Game vedrørende forvaltning av ørret? Nedover vassdraget er ting på vanlig måte. Se forøvrig sidene til Fish & Game for nærmere info. Klikk deg inn på ”Southland” for å se på Oreti spesielt.

Så til aftenens fiske. Forholdene begynte å bli brukbare ca kl 12. Sola kom, men vinden vedvarte. Det blåste så mye at det vannet som brøt over steiner i strykene ble feid av sted med vinden. Ganske tøft hvis du er interessert i vær, men ikke så tøft hvis du er interessert i fluefiske. Vinden spaknet etter hvert, men det hjalp lite, for fisken var ikke på spisern. De få fiskene som vi spotta, som vi og forsøkte oss på, ble livredde ved det minste tegn til presentasjon av fluer. Jeg har vært i Oreti før, og revet meg en del i håret pga. disse fiskene med øyne i nakken, men dette tok kaka. Ikke hadde det vært folk på elva heller på mange dager pga. Flom og langvarig vind. Men likevel var fisken i det helt umulige hjørnet. Noen få fisker var og tok en kikk på fluene våre, og snudde så på hælen og stakk. Makan til vrien fisk skal du lete lenge etter. Men dette viste vi jo før vi reiste til Oreti, så hvorfor reise ditt? Været er perfekt 15 dager i året, fisken har øyne i nakken og er nesten umulig å få. Høres ut som bortkasta tid, ikke sant? men jeg har vært der på bra forhold, og vet hva som bor av fisk i denne elven. Det er solide saker...

Dagens resultat: 2 fisk hver som tok flua, men som vi ikke klarte å kroke, et ukjent antall fisk spottet uten at de viste interesse for våre fluer. Et ukjent antall fisker spottet beitende på nymfer og behørig skremt etter tilsynelatende perfekte kast. Frustrasjonen lå i tykke lag utenpå de 2 fiskeløse herrene fra det høye nord.....

Fredag 04.01.08: ”Sniksmygarbekken”
Kvelden før gikk med til planlegging av de siste dagene av fisketuren vår her på Sørøya. Øyvind er en følsom herre som ikke liker å mislykkes. Etter gårsdagens bomtur var det lite stemning hos han for noe fiske i Oreti. Det hjalp ikke spesielt mye at vi på parkeringen kvelden før traff et par herrer som faktisk hadde fått et par fine fisker, på samme tid som vi hadde misslykkes totalt. Så her måtte alternativene vurderes. Valget ble gjort, og det ble ”Stinksmygar bekken” som lå noen timers kjøring unna.

Denne lille elven holder bemerkelsesverdig stor aure på tross av sin lille størrelse. Stemningen steg betraktelig da vi i første kulpen så 2 fine fisker som sto og vaka. Lenge siden sist vi så vakende fisk, så det var gjevt. Siden jeg måtte lage FangeTV så måtte Øyvind fange. I tillegg trengte han en liten oppkvikker fra gårsdagen, så fordelingen av ansvarsområder fant seg naturlig. Øyvind fanger, jeg filmer. Første kastet går, og lander perfekt oppstrøms for fisken. Fisken stiger til flua og forsøker å spise den, Øyvind gjør tilslag, men til ingen nytte, for flua har ikke kommet inn i munnen på fisken. Det som hadde skjedd, var en sak som jeg faktisk har fanget på film, på turen jeg hadde til NZ i fjor . Fisken stiger og tar flua, men fortommen ligger over hodet på fisken så den skyver i praksis flua unna kjeften fordi fortommen blir liggende på hodet av fisken i det den vaker. Tøff sak, men fisken blir ikke kroket av den grunn. Den andre fisken som hadde vaket, ble spak av rabalderet nedenfor og frastakk det hele.

Flommene på NZ er legendariske. Har du lest noen av bøkene til Even Rise så har du sikkert lest hans beskrivelser av et par ”nær døden” opplevelser fra ”flash floods down under”. Disse flommene fører ofte til store endringer av elveløp. Nye kulper dannes, og gamle klassiske kulper skylles til sjøs så lett som bare det. Slik er det også i ”Sniksmygar bekken”. Store endringer hadde funnet sted i løpet av vinteren. Jeg hadde sett frem til å fiske et par av kulpene fra i fjor, der jeg hadde sett fine fisker. Men disse kulpene var nå forduftet for godt, og sånn er livet.

Etter et par kulper, og noen skremte fisker senere, klarte endelig Øyvind og fange en ørret. Drøye 2 kg. Ellers var det lite action i elva. Vel fremme ved en ”klassisk” kulp fra fjoråret spotta jeg en fin fisk. Den sto kun 2 meter til venstre for der jeg fanga en fin fisk i fjor. Ørreten tok på nymfa på første kastet. Det var en flott fisk i underkant av 3 kg. Det nærmet seg hovning, men fisken ville det annerledes og slo seg av. Veldi. Det var synd vi ikke klarte å få opp en større fisk fra denne elva for fiskene her har spesielt flotte tegninger. Vi spotta en kjempefisk lenger opp i elva, men det ble ikke flere fisker på land denne dagen.

På vei hjem, i det vi nærmet oss bilen, var elva plutselig blitt grumsete. Dette forsto vi lite av helt til vi kom frem til en gjeng med lokale bondesønner på tur med 4 hjulsredskapen til far. De så ut til å storkose seg der de prilla rundt i søla med firehjulingene sine. Men vi hadde ikke mer en passert de første 2 guttevalpene, før vi fikk se et par desperat armbevegelser nede ved elven. Der sto ”firehjulstrekkeren til far” med geterhundene bakpå godt plassert i gjørma. Den sto bom fast, og gutta så lett desperate ut, der de sto og spant så sølespruten sto. Når det gjelder kjøring med 4WD i vann og søle er ikke jeg vond å be, så det var ikke lenge før jeg var på plass med bilen for å trekke dem ut. Øyvind ble jaget ut i gjørma for fange det hele på film og å ta et par bilder. På første forsøk slet vi slepetauet av på direkten. Men på andre forsøk fikk vi røska dem opp i et skikkelig byks. Stor idrett, pazze for den. Gutta var meget fornøyd med utfallet, de var nok ikke særlig klare for å komme hjem til far uten bil....

NZ har en enorm mengde med kuer. Det er ikke fritt for at man blir en smule fascinert av de store gutta av artene, særlig de med hengeballer som denne karen til venstre her. Det kan da ikke være enkelt å legge på sprang etter damene med det stellet der dinglene?

I morgen ser det ut til at jeg får lurt med Øyvind inn til Oreti igjen, alternativene med gåing med tungsekk inn i ødemarka falt ikke i smak, så vi får se hva morgendagen bringer.

Så til vi skrives igjen, GO ETTI. Gisle og Øyvind

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer