Forfatter og forsker Øystein Aas

Mange vil hevde at forskning og subjektivitet ikke kan gå hånd i hånd. Øystein Aas har skrevet bok som presenter hans oppfatning av laksefiske, samtidig som han retter en kraftsalve mot dagens lakseforvaltning.

Den konstante summingen av villmarkinger på jakt etter billige haspelstenger og reinsdyrpølse ligger tung i Vikingskipet denne lørdagen i mars. Lokalet er litt småkjølig, og etter flere timer på stand for Fluefiske.net, er jeg så lei av hamrelyden til smeden som overhode mulig.

Mens jeg mingler med tilfeldige petribrødre på standen til en stangleverandør, står plutselig en ukjent mann iført vadejakke foran meg. Kroppspråket hans indikerer at jeg egentlig burde kjenne ham, men noe omtåket etter alt messemaset tar det altså et par sekunder før jeg forstår at dette er mannen jeg har en intervjuavtale med.

Øystein Aas er en kjent skikkelse i forskermiljøer som steller med fisk og fiskeforvaltning. Daglig har han virke i NINA. I tillegg har han utmerket seg som en ivrig laksefisker og villaksforkjemper. Med solide kunnskaper innen forvaltning, og flere års erfaring med tohåndsstanga i norske elver, kan man kanskje gå så langt som å karakterisere ham som en av de ledende innen feltet. Forsker-CVen hans er lang og variert. I denne sammenhengen er kanskje laksefisker-CVen vel så interessant. Han startet med laksefiske som 15-åring og feirer i år 30 år som laksefisker. Han har fisket laks i seks land, i et 30-talls elver og tatt flere laks enn han husker. På CVen står også skribentvirksomhet i flere sportsfisketidsskrifter, kurs, foredrag og utstyrstesting.

Da er det kanskje ikke helt unaturlig at han nå også er aktuell med en boka Fluefiske etter laks – Nordisk, moderne, metodisk, som utgis på forlaget CappelenDamm i disse dager. For øvrig en bok som tar for seg mer enn bare fisketips og lakserelaterte tilnærmingsmetoder. Øysteins sterke meninger omkring forvaltningens trend i dagens lakse-Norge er tilegnet et eget kapittel, og er en saftig salve rettet mot et samlet forvaltnings-Norge.

Fiskeren Øystein vokste opp i Ski i Akershus. Ifølge Øystein selv antageligvis den plassen i Norge som lukter minst laks…

– Ingen i nær familie var sportsfiskere, men ganske tidlig begynte jeg med meitefiske i vann som Årungen, Nærevann, Langen i Follo, etter abbor, mort og brasme. Snart gikk jeg over til gjedde, som tenåring var jeg vel det vi kan kalle en skikkelig storgjeddejeger, forteller Øystein.

Så leste han Hans Lidmans bøker som 13-åring, og i Jakt og Fiske og Villmarksliv skrev folk som Leif Johansen og Ørnulf Essaisen om laksefiske. Det bestemte han seg for å begynne med, og supplerte det kraftige gjeddeutstyret (ABU ambassadør, Tjøstheim tohånds slukstang) med typiske laksesluker som Buch Spesial og Krokodil. Første året fisket han med sluk, andre året med flue og dupp, og tredje året var det fluefiske som stod på agendaen. Han så seg etter det aldri tilbake…
Etter Ski gymnas jobbet han litt før han begynte på naturforvalterstudiet på det som nå heter Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Her var han ferdig naturforvalter i 1988, og tok doktorgrad i økonomi og samfunnsfag samme sted i 2001.

Under Alta-kampen var han i tenårene, og valgte å engasjere seg i dette gjennom vassdragsvernegruppene med utspring i Naturvernforbundet. Han forteller at han fanget sin første storlaks som 15-åring. Altasaken i perioden 1978-1981 har preget hele hans yrkeskarriere og mye av fritiden, og han har jobbet med en lang rekke temaer i jobben. Når det gjelder laks, er Øystein i følge seg selv ingen typisk «laksebiolog». Men han har blant annet jobbet med forvaltningsmodeller, med å lede og administrere lakseforskning, med verdien av laksefiske, hvordan utvikle laksefiskeopplevelser og med laksepolitikk. Det siste særlig i de tre årene han var sekretær for Rieber-Mohn-utvalget (1997-1999), som la fram et av forvaltningens viktigste dokument om fremtidig beslutning omkring lakseforvaltning.

Øystein bor med sin kone og to nesten voksne barn i Ringsaker rett sør for Lillehammer. Han har blant annet en tilbakelagt karriere som kulekjører, og Øystein forteller at han på slutten av 1970-tallet, i et relativt sossete kulekjørermiljø, fikk høre det titt og ofte som Alta-aktivist…

– Det hender faktisk jeg fortsatt prøver nedoverskiene. Ellers trener jeg en del på langrennsski og sykkel, og har et lite gårdsbruk, nå kun med tre katter. Men kona mi vil nok si at jeg er nokså enspora og at det er laksen som virkelig teller, sier Øystein med et smil.

Bred forskningsmessig og forvaltningmessig erfaring fra naturforvaltning i Norge, samt et velutviklet kontaktnett innen norsk naturforvaltning er elementer Øystein kan smykke seg med. Det er også en realitet at mannen har stor kjennskap til det som skjer i internasjonale faglige organisasjoner som arbeider med villaks og fritidsfiske. At Øystein har det som trengs faglig til å begi seg ut på et prosjekt som det han nå har gjort, er det nok dermed vanskelig å betvile. Det faktum at han i tillegg har erfaring med journalistisk og populærfaglig behandling av temaer innen naturforvaltning, kan neppe heller anses som et minus. Nå er det er jo heller ikke hvert år det utgis bøker om skandinavisk laksefiske. På mange måter noe som nok må defineres som en ambisiøs oppgave.

– Så hva er egentlig bakgrunnen for at du nå har skrevet en bok om nettopp laksefluefiske?

– Først og fremst så har det mye å gjøre med at jeg liker å skrive. Begynte aktivt med dette på tidlig 90-tall, og etter hvert har interessen bare vært stigende. Jeg synes det er artig å skrive om opplevelser som kan deles med andre, sier Øystein kontant.

Han har tidligere skrevet en engelsk fagbok om sportsfiske, som tar for seg nettopp det å dele faglige erfaringer. Likevel liker han ikke tanken på å bare skrive for forskerkolleger om emner som fort kan oppleves som tørre.

– Det å skrive uten forskerhatten tiltaler meg uten tvil mest, og mye av grunnen til det kommer nok av at jeg skriver så mye «tørt» til daglig i jobbsammenheng. Det har jeg hatt god mulighet til å styre unna i denne boka, sier Øystein, og legger til: – Når jeg skriver om laksefluefiske, enten i den nye boka, i Alt om Fiske eller i Flugfiske i Norden, så skriver jeg som privatperson, om opplevelser, kunnskaper og erfaringer. Denne måten å skrive på er selvsagt ganske annerledes enn å skrive fagstoff. Her kan du være subjektiv, mer skjønnlitterær kanskje, selv om det å skrive om laksefiske fortsatt klassifiseres som faglitteratur.

Han har også skrevet en del tester og omtaler av fluefiskeutstyr i sportsfiskepressen, også på Fluefiske.net.

– Her prøver jeg å ta forbrukerperspektivet, selv om jeg kanskje har en viss nytte av forskererfaringen i forhold til å bygge opp slike omtaler litt systematisk. Men jeg vet at noen vil si at de fleste utstyrsomtalene benytter mye skjønn, sier Øystein.

Tradisjonen tilsier at forskere skal forholde seg til visse rammer og kjøreregler for objektivitet når man skal ta pennen fatt. Det virker som om samfunnet i stor grad forventer dette av personer som jobber med forvaltning og forskning – de kan ikke selv ha et engasjement i sakene de jobber med, enten vi snakker om laks, barnevern eller samferdsel.

– Det er sant at man kan møte store utfordringer i forhold til å måtte være «objektiv» i flere sammenhenger. Personlig synes jeg dette er feil og misforstått. Selv er jeg interessert i laks på flere måter. Jeg jobber med det som forsker og rådgiver. Jeg er engasjert sportsfisker, jobber litt som frilansjournalist og er også opptatt av vern av villaksen, der jeg som privatperson også har et samarbeid med for eksempel lakseverneren Orri Vigfusson. Mange vil kanskje si at en forsker skal være «objektiv» og uavhengig, og at en person som meg har for mange hatter. Til det vil jeg si at alle mennesker, også forskere, har meninger. Forskere har ofte meninger om tingene de jobber med, ofte fordi de har mye kunnskaper om det, og fordi interesse var medvirkende til valg av utdanning og yrke. Så at naturforvaltere og biologer er opptatt av naturvern og friluftsliv, er like naturlig som at folk som jobber i bilforretninger og i Statens Vegvesen er opptatt av motorsport. Holdningene mine er jo de samme, enten folk er kjent med dem eller ikke. Derfor mener jeg det er vel så realt faktisk å tilkjennegi sine holdninger og hobbyer, som å late som om en er «objektiv», sier Øystein.

Sett i lys av Øysteins oppfatninger slik han selv fremstiller dem her, er det jo logisk å tro at oppbygningen av boka også bærer preg av dette.

– Hva er så ideen bak en bok om emnet moderne laksefiske?

– Boka forsøker å forklare hva jeg mener er «moderne» fluefiske etter laks slik dyktige fluefiskere i Norden driver det i dag, og hvordan det har blitt slik. Jeg har aldri funnet en eneste bok som forsøker å rendyrke hva som er «nordisk fluefiske», så derfor har jeg forsøkt å gjøre nettopp det. Det er også et slags tilsvar til flommen av bøker om britisk og amerikansk laksefluefiske. Etter min mening så preges de nordiske fiskerne av tre-fire ting: De er dyktige på utstyr, på kast, på å lese elva og vet en del om laksens vaner i elva. I tillegg jobber de usedvanlig hardt i elva, i forhold til for eksempel skottene. Så boka er bygget opp omkring seks hoveddeler: En innledning, en utstyrsdel, en del om fluer og om laksen, en del om teknikk; herunder kasting, en del om å lese elva og til slutt en del om laksens fremtid, som dessverre ikke er så lys, forklarer Øystein.

Videre består boka av tre typer tekster; hovedteksten som fokuserer på faglige råd og vurderinger rundt de ulike temaene. For å bryte opp denne litt, er det også noen portretter av noen Øystein mener har vært toneangivende personer i utviklingen av det moderne nordiske fisket, og fiskehistorier som bidrar til ytterligere billedlegging av boka. – Selvsagt er det også mange fotografier i en slik bok, legger han til.

Selv har jeg fått lese det siste kapittelet i boka, som tar for seg det Øystein kaller laksens fremtid. En detaljert beskrivelse av hvordan tingenes tilstand er per i dag, hvordan fremtiden blir, og hva som kan og bør gjøres for å bevare og gjenopprette det som må karakteriseres som sviktende bestander sammenliknet med for eksempel Russland og Island. Øystein er kritisk og klar i sin tale. Dette kommer også klart frem når jeg spør ham om temaet, og det er med alvor i både stemme og uttrykk han forklarer hva han mener er feil i dagens lakse-Norge.

– Norske laksefiskere lurer seg selv. Situasjonen er mye verre enn det de fleste tror. Hvis vi ikke greier å endre på dagens praksis så tar laksefisket slutt om noen tiår, pluss minus. Elv etter elv faller bort, områdene med brukbare laksebestander blir mindre og mindre. Jeg synes laksefiskere gjør alt for lite for å endre på dette, og gradvis venner seg til at laksene blir færre og færre. Hvordan kan en glede seg over å fiske i Driva, eller i Drammen og Vosso? Det er ikke en kritikk til de som fisker der, men mer en påpekning av at de fisker på noe som er ødelagt – et økosystem som ikke fungerer, og jeg greier ikke å finne glede over å fiske der når det er som det er. En kan godt si at myndighetene har ansvaret, eller at NJFF må ordne opp på vegne av sportsfiskerne, men det skjer ikke uten at hver enkelt fisker engasjerer seg, skriver brev, er aktive i organisasjoner, ber grunneiere som de leier fiske hos levere varene osv. Alle må ta ansvar, og alle må hjelpe til. Det er ikke det ene eller det andre som er problemet, det er mange ting som skaper de store problemene. For eksempel skaper oppdrettsnæringen store problemer, men hvis de ble løst er trolig ikke det nok. Overbeskatning, også fra sportsfiske, er trolig et større problem enn de fleste sportsfiskere tror. Gyrodactylus salaris er et kjempeproblem. Vassdragsreguleringer skaper store utfordringer noen steder, mens laks og vannkraft andre steder kan leve sammen, sier Øystein.

Enkelte vil kanskje karakterisere Øysteins utsagn som av det radikale slaget, og dermed også si seg uenige. Han avslutter likevel med en slags anmodning til det vi kan kalle et samlet laksefiske-Norge:

– Hvis alle samarbeider så har jeg tro på en fremtid for laksen. Og dette samarbeidet kan like gjerne starte lokalt, med hver enkelt fisker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *