Kalmar, kastets trollmann

I kastemiljøer over hele landet er Sven Kalmar (50) et navn som klinger kjent i ørene.

Navnet Sven Kalmar (50) er et navn som klinger kjent i fluefolkets ører. Og de aller fleste har hørt om «kastenissen» som tryller med fluelina.

Noen riktig heldige har kanskje også sett Sven Kalmar kaste. Hans ferdigheter med fluestanga, har høstet stor respekt i miljøet, og selv om Sven selv karakteriserer seg som en fluekaster som ikke har stått bak betydningsfulle nyvinninger i kastesammenheng, er det liten tvil om at svært få, eller ingen, kaster som han. Fluefiske.net møtte kastekunstneren hjemme på Harestua.

JOA_1480_redigert5

Sven som er oppvokst på Majorstua i Oslo, har bodd på Harestua i store deler av sitt voksne liv etter at foreldrene hans flyttet til Spania. Det han selv beskriver som en oppvekst med mye båtliv, gjorde at fiskeinteressen gjorde seg gjeldende i tidlig alder.

– Jeg tror jeg er den første i Norge som begynte med catch & release. Min mor fortalte meg i senere tid at hver gang vi var ute i båten og fiska med harpe, så hadde jeg kasta fisken over bord og sagt ordet; «vannbøve». Mor sjekket i etterkant hva betydningen av ordet «bøve» var, og fant da ut at det betyr dyr eller vesen på gammelnorsk.

Dette var før den unge Kalmar hadde utviklet noe særlige snakkeferdigheter, og selv ymter han frampå med at dette kanskje var av en slags overnaturlig karakter.

– Siden jeg alltid har vært interessert i det som går på det åndelige, uten å kalle meg religiøs av den grunn, var det logisk å tro at fiskeinteressen var plantet i meg på et slags uforståelig vis.

Sven presiserer at han i forbindelse med yoga og meditasjon har opplevd utenforkroppslige tilstander som ikke gir mening i forhold til et allment verdenssyn. I den forbindelse blir det også logisk for ham å trekke paraleller til hvorfor han i så tidlig alder viste et såpass spesielt forhold til dette vesenet.

At det i hvert fall bodde en slags respekt for fisken i ham fra fødselen var det vel liten tvil om. Noe som nok også kan ses på som starten på en interesse som etter hvert skulle gjøre utspring til fluefiske – og i senere tid kasting.

JOA_1510_redigert8

Sven var en ivrig meitefisker i tidlig ungdom, og begynte som de fleste andre med dette før fluefiske ble en del av tilværelsen.

– Før jeg begynte å spille musikk for alvor, løp vi i marka støtt og stadig. Vi var så å si over alt i Nordmarka med haspelutstyret.

Selv med dupp og mark så var det ofte elvefiske som gjaldt.

– Vi fiska i alt som kunne minne om en elv, men mye av tiden ble brukt i Sørkedalen og Heggelielva. Klekkinger visste vi ingenting om, og når insektene plutselig sprutklekka samtidig som ørreten kokte, så satt vi der helt uvitende om hva som foregikk.

Fluefiskeinteressen kom på tross av mye fisking, mye senere. Etter 10 år som musiker nådde Sven et metningspunkt hva angår livsstilen, og fluefiske ble tatt i bruk som avkoblingsverktøy.

JOA_1507_redigert2– Det ble bare litt for heavy med hele musikertilværelsen, og samtidig som et langvarig forhold nådde slutten, så måtte jeg bare gjøre noe annet.

Sven flyttet til Harestua, og startet et nytt liv. Med dette fulgte fluefiske, og ikke minst: Fluekasting.

– På denne tiden vanket jeg mye på butikken som het «Fly Fisher» i Oslo. Her fant jeg en bok av Lefty Kreh, som jeg ble ekstremt fascinert av. Bildene i boka, som heter «Fly casting with Lefty Kreh», ble studert inngående.

Dynamikken som ble presentert i boken visuelt, var noe som tiltrakk oppmerksomheten til Sven, og innbefattet det han selv karakteriserer som en mer avansert teknikk.

– Disse bildene, den teksten og måten dette var satt sammen på, gjorde at jeg ble solgt.

JOA_1504_redigert6Sven kjøpte seg så en St. Croix-stang som et resultat av den vordende interessen. En stang som han knakk ganske tidlig etter innkjøp. Deretter bygde han seg en RST-stang.

– Dette var tyske kvalitetsstenger, ogstanga jeg bygde var lynrask. Selv om dette var en femmer, så var det tilnærmet umulig å kaste ut et femmersnøre med den. Når jeg derimot satte på en kort sjuerklump, gikk det som bare faen.

På denne tiden var det korte kast i raske elver som gjaldt. Noe Sven fremdeles finner mest interessant når det kommer til fisking.

– Det å gå med tørrflue og kaste 10-12 meter er helt klart favorittfiske mitt.

Men til tross for at Sven på denne tiden fisket like mye som han kastet, har fiskemengden i de senere år har avtatt betraktelig.

– Siden det var dette det hele begynte med, og som raskt ble favoritten, ble også dette tatt et steg videre da fokuset på kasting tok overhånd, og selve fluefisket ble sjeldnere.

Sven stod heller i Frognerparken og trente på kurvekast mellom trærne, enn å dra milevis inn i marka.

– Formålet med å stå å gjemme meg mellom trærne i parken var jo å tilegne meg kunnskap som jeg skulle bruke i fiskesammenheng senere.

Men i steden for å dra på fisketur når han hadde anledning, brukte Sven heller mer tid i Frognerparken i jakten på nye teknikker og metoder. Fokuset på å legge kastet rundt et tre ble større enn tanken på å få fisk.

– Siden dette var starten på kurvekastet for min del, så måtte jeg også lære mer. Det var da jeg fant en ny bok, som heter «Masters of The Dry Fly», der Lefty forklarer kurvekastet mer inngående. Dette hjalp meg langt på vei i å mestre denne typen kast enda bedre, og så gikk det bare slag i slag.

Jeg er sikker på at fluekasting er sunt som faen…

JOA_1501_redigert4I samme periode fikk Sven et tips om å dra opp på Holmendammen for å sjekke ut det gutta drev med der oppe. Der møtte han blant annet Harald Mæhle, som på den tiden var landslagstrener for castinglandslaget.

– Harald kasta veldig likt slik Lefty hadde snakka om, bare med mye større bevegelser og grovere utstyr.

For gutta på dammen var det «supersonic»-stilen som gjaldt. Et begrep som for øvrig Sven er skaperen av.

– Jeg ble så fascinert av stilen til Harald, at jeg spurte om jeg kunne få en privattime med ham. Mæhle svarte ja, og de to møttes en 4-5 ganger slik at Sven kunne få se litt forskjellige typer kast.

– Jeg tror nok at Harald ble litt lei av alle spørsmålene mine, og for å gi meg videre tips, så ba han meg om å ta kontakt med Mathias Lilleheim. Dette var vel i 1995 hvis jeg ikke husker helt feil.

I årene etter dette brukte Sven mye tid på å eksperimentere med ulike klumper, og brukte utallige timer i Frognerparken mens han øvde på snakeroll og andre spesialkast. Dette var i samme tidsrom som Göran Andersson ga ut boken sin om kasting.

– Jeg har absolutt hentet mye inspirasjon fra Andersson-stilen og det han skriver i boken sin. Selv om jeg ikke kaster spesielt likt som Andersson, så er det vanvittig mye å lære fra den mannen for en hvilken som helst kaster.

Sven mener at det ikke finnes noe som er rett og galt innen fluekasting, og basert på sin filosofibakgrunn mener han at det er helt normalt at det skapes ulike meninger og oppfatninger om hvordan et fluekast skal utføres.

– Det viktigste er, som Andersson påpeker, å ha fine presentasjoner og full kontroll under alle slags forhold. Behersker man dette, så kommer man langt i de aller fleste kastesammenhenger. Alle filosofier har sine begrensninger, og det samme gjelder kasting.

Han påpeker at han ikke er noen stor tilhenger av religion innenfor fluefiske, og synes det er leit at det nærmest skapes slike sekter der folk står standhaftig på sine meninger om hva som er rett og galt uansett.

– Vi vet jo alle hva innavl fører til, og i forbindelse med fluefiske og fluekasting tror jeg at man kan trekke paraleller til dette, selv om det selvsagt er å sette ting kraftig på spissen. Selvfølgelig er det flere teknikker og stilarter som det er lurt å lære seg grunnformene på. Men utover dette er jeg av den oppfatningen av at det ikke finnes noen mal.

JOA_1493_redigert7

Sven er opptatt av de personlige preferansene i forhold til fluekastet, og vil ikke fokusere for mye på andres meninger. Noe som nok har mye å gjøre med at fluekasting for ham helt fra starten har vært en måte å reise inn i seg selv på.

– Uten at det er bevisst har jeg nok ved enkelte anledninger trukket paraleller mellom filosofi og fluekasting, og kanskje mer i senere tid. Akkurat nå er jeg i ferd med å gå inn i en ny dimensjon som kaster vil jeg si.

Med dette mener han at han selv er i ferd med å ta et skritt videre. Noe som for de aller fleste vil være vanskelig å forstå, da det er tilnærmet umulig å forestille seg at man kan kaste bedre enn det Sven gjør.

– Nå er det ikke slik at folk plent må finne nye aspekter ved fluekasting når de allerede behersker kastingens vitale momenter. Er man en seriøs fluefisker som også driver med variert fiske, så er det klart at det smarteste er å sette seg inn i forskjellige måter å kaste på. Hvis man ser på fluekasting som en slags stor sirkel som er delt opp i masse stykker, så er jo på en måte hver kastestil en bit av sirkelen som utgjør alt som har med fluekasting å gjøre.

JOA_1503_redigert3Sven påpeker at det er ingen som klarer å bli best på alt. Han tror ikke at verdens beste fluekaster finnes, og mener at alle slike hentydninger er mytebasert.

– Nå er kanskje myten om verdens beste fluekaster noe folk liker, og jeg har jo selv fått høre det ved enkelte anledninger. Men jeg tror ikke på myten av den grunn.

Sven ler litt av dette, og legger til at noen kan være verdens beste på et bestemt område innenfor fluekasting.

– Dette er på ingen måte det samme som å være verdens beste fluekaster. Men både Steve Rajeff, Lefty Kreh og Alexander Grant er best på hvert sitt område.

Alle disse navnene representerer store forbilder for Sven, som har jevnlig kontakt med både Rajeff og Kreh i forhold til kasting, og begge er gode representanter for mennesker som Sven selv: De som nesten fokuserer mer på kasteaspektet enn noe annet.

– Grunnen til at noen blir slik som dette er vanskelig å sette fingeren på. Men jeg tror det må ha noe å gjøre med følelsen man får av å beherske et fluekast. For min egen del, og kanskje også andre, kan det sammenliknes mye med musikk. Folk som har en stor interesse samt øre for musikk blir ofte jævli gode kastere. Siden kasting har mye med rytme å gjøre, så har kanskje musikkinteresserte et fortrinn, samtidig som de også får en større tilfredstillelse av hele opplegget.

Sven fokuserer også på dynamikk og estetikk i forhold til fluekastingen. At folk får en slags visuell nytelse kan også være med på å skape den interessen som for noen blir ekstremt mye større, og i enkelte tilfeller så stor at den tar over for fluefisket generelt.

– Man oppnår harmoni, og har på mange måter en slags kontroll over en slags energi. Jeg er sikker på at fluekasting er sunt som faen…

Hvor sunt det er for sener og håndledd når man som Sven kaster 8 timer om dagen, er kanskje mulig å diskutere. Men at det å få til et perfekt fluekast kan fungere som balsam for sjelen, er det nok liten tvil om.

Sven presiserte tidligere at han har god kontakt med det åndelige på flere måter, og hvorvidt dette kanskje blandes inn i kastingen er derfor relevant.

– Her er det nok enkelte paraleller. På samme måte som en Zen-mester driver med andre ting kanskje. Den feelingen man får av et perfekt kast er noe som det er vanskelig å sette fingeren på konkret. Jeg har en del kjennskap til sånne shakraer i kroppen og vet at de eksisterer. Jeg tror at akkurat dette kan være litt relevant i forhold til fluekasting også, og i forhold til det kan man nok trekke inn det åndelige, ja…

Er man på Harestua kan det godt tenkes at man kan kan bivåne Sven mens han kaster seg fram og tilbake med både venstre og høyre arm. Og for å sitere Sven selv helt til slutt:

«It’s all in the wrist…»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *