Dreper alt med rotenon

Steinkjervassdraget er rotenonbehandlet – igjen. Kampen mot Gyrodactylus salaris skal vinnes.

Tidlig om morgenen 29. august spruter de første rotenonstrålene i Ogna, sideelva til Steinkjerelva og Byaelva, det som til sammen med Figga heter Steinkjervassdraget. Nå skal Gyrodactylus salaris vekk fra vassdraget – en gang for alle.

rotenon1

– Nå må vi lykkes, sier fiskeforvalter Anton Rikstad hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Han har vært klar lenger enn fra han sto opp denne lørdagsmorgenen siste helga i laksesesongen. Han har fulgt vassdraget gjennom alle behandlingene med rotenon og noen kombinert med aluminium fra gyro’n slo rot i 1977. Det sies at den kom via et oppdrettsanlegg på Sunndalsøra som huset smolt fra Sverige. Denne smolten ble satt ut i vassdraget – selvsagt uten bedre vitende. Smolten ble satt ut for å kompensere for dårligere tider i elva etter kraftutbygging – som det ble gjort flere steder i landet.

– Nå ser vi hvor vanskelig det er å rette opp de feiltrinn vi mennesker tar, sier Svein Karlsen, miljøverndirektør i Nord-Trøndelag. – Det gjelder alt. Ikke bare dette her. Vi mennesker har gjort mye uten å vite konsekvensen av våre handlinger.

Alle mann i arbeid
Han er med sin stilling den ansvarlige for behandlingen av vassdraget.

rotenon9Men han har mange med seg; fra Veterinærinstituttet, Statens Naturoppsyn, Steinkjer Jeger- og Fiskerforening, miljøvernavdelingen hos Fyllkesmannen i Nord-Trøndelag, NINA, Statens Naturoppsyn, Direktoratet for Naturforvaltning, Ogna grunneierlag, frivillige, ihuga fiskere, bygdinger… Rundt 100 i alt. De har satt av hele helga og mandagen med for å nå over rotenonbehandlingen av Ogna og Byaelva før «skya» av rotenon skal møtes i Steinkjerelva for å renne samlet til sjøen. Figga skal parallelt få sin rikelig dose rotenon.

Steinkjervassdraget ligger innerst i Trondheimsfjorden sammen med 42 andre lakseførende elver i Nord-Trøndelag. Namsen er en av de store, med Bjøra og Sandøla som sideelver.

– Vi er redd spreding til Namsen. Der har vi neppe en sjanse og da er det tomt for laks på 5-10 år. Derfor må vi lykkes i Steinkjer, sier Rikstad.

Sildreelv
Ogna er skrinn, renner på 3 kubikk. De har ikke hatt samme mengde nedbør som sørlige deler av Norge i sommer. Morgenen starter med sol, men det gråner til. Kanskje like greit, det er uansett ingen solskinnsdag. Eller…?

rotenon3– Vi dreper alt liv. Alt. Men uten at vi gjør det blir det ikke noe liv. Så gleden er om vi nå klarer å ta den knekken på det som måtte være igjen av parasitten, gjenskaper vi liv – mye mer liv, sier Karlsen.

Lover meget godt
Denne runden med rotenonbehandling er den andre i en runde på totalt tre. Den første var i fjor, hovedrunden. Siden da har de ikke funnet lakseunger. De har lett etter lakseunger i elva regelmessig etter fjorårets rotenonbehandling.

rotenon2– De vil vi bare ikke finne! Finner vi noen av dem, er de der fra i fjor – et meget dårlig tegn. Nå lover det godt.

Helgas behandling er det Rikstad kaller en helgardering. At de ikke har funnet lakseunger i elva inntil de nå slipper rotenon, lover så godt at de tørr kalle den det. Den tredje og siste runden er sprøyting av elvebredden – igjen. Slik som elvelagene med fire mann sprøyter hver centimeter med håndholdt slange også nå. Rotenonen har de i beholdere i en liten motorisert elvebåt.

Langs land går en kontrollør og ser etter loner, småbekker og våtområder som kan være dammer fra elva var større. Hele ruta er gått opp på forhånd – både Ogna, Byelva, Steinkjerelva og Figga. Alt er nøye merket opp på kartet. Et nøye og tidkrevende arbeid.

Kraftigere dosering
Det er sterk lut som sprøytes i elva, mye sterkere enn det som er gjort ved tidligere behandlinger i Steinkjer. Mer slik doseringen var for mange, mange år siden, før miljøvernorganisasjonene og motstandere fikk den dempet. De ville ha mindre rotenon i elva nå også, heller kombinert med aluminium, men nå er de ikke hørt.

rotenon6

rotenon4De behandlingene hvor det ble brukt harde skyts for noen år siden, har fungert. Der har ikke gyro’n kommet tilbake. Derfor doseres det mer denne gangen.

Blandingen i elva er 13 liter i timen fra hver pumpestasjon, utblandet med vann etter et visst forhold. Det som sprøytes langs elvebredden er 100 ganger sterkere.

Smal start ved Støa
Klokka 8.00 denne lørdagsmorgenen starter pumpene ved Støafossen, øverst i Ogna. Vassrenna der er noen skritt smal. Ogna holder 16-17 grader. Fagfolket ønsker å behandle elva på en varmere temperatur enn i fjor. Derfor er dette tidspunktet valgt.

– Er du sikker på at det ikke er Gyro ovenfor Støafossen, denne renna, Rikstad?

rotenon5

– Ja.

På berget ved Støafossen er det Gunn Karstensen, som arbeider ved Fylkesmannen i Nordland og Kristian Julien, som arbeider ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som er ansvarlige for doseringen. Rotenonen pumpes fra et oljefat. Den hvitaktige melka stinker og dreper all idyll. Sifrene på måleapparatet holder seg jevne. Blandingen er som den skal.

Karstensen har vært med på behandlinger i Misværelva, Beiarelva og Ranavassdraget, som «frivillig» via jobben.

– Jeg ser hvor positivt det er, når vi lykkes, sier hun.

Forrige uke var hun med på prøverunden i Vefsna. Da slapp de fargestoff i elva. Neste år står Vefsnavassdraget for tur.

rotenon7

Huser stor laks
Midt på dagen flytter vi oss nedover Ogna til oversiden av Brandseggfossen, neste doseringsstasjon. Jeg har vært der før, sammen med far den gangen hytte 7 på Gullbergaunet camping og Steinkjerelva var sommerens base i mange år. Der hadde han på sin livs største laks, som han aldri fikk opp. Men noen andre tok laksen senere i august og «juletreet» som den ble kalt, veide 17,5 kilo – tynn og gyteklar. Det går stor laks i Ogna.

Svein Karlsen er ved Brandseggfossen sammen med Arnstein Johnsen fra Statens Naturoppsyn i Namdalen og Arne Thoresen fra Steinkjer Jeger- og Fiskerforening. De sitter med kaffekoppen, som om de skulle være på laksetur. Stemningen er også som om det skulle være det da vi og Rikstad’n kommer.

– Skal sikre røykelaksen nå (he he…)?

– Nei, vi har prøvd å røyke «rotenonlaks». Den smakte parafin!
Karene smiler.

Stemningen er god og det lyser innsatsvilje av folket. De vet hva de har å gjøre. De hviler ansvar på deres skuldre.

rotenon11

Småfisk i kontrollboks
Karene startet utslippet av rotenon samtidig med at pumpene i Støafossen begynte å pumpe ut plantegifta. Det skal kjøres til kl. 16. Nå venter de på «skya» av rotenon skal nå Brandseggfossen. De ser når den har nådd fram. Da dør fisken. De små flyter i elva. De større slår ofte i vassflata og gir tegn til hvor de er. I alle fall der det er som grunnest. Og det er det mange steder på denne vannstanden.

– Er det liv i kontrollboksen fortsatt?

– Ja, men det er nok ikke lenge igjen nå.

Ikke mange minuttene senere ligger kontrollfisken – på størrelse med parr – med buken i været. Rotetonen har nådd Brandseggfossen.

Fra steinene som utkikkspunkt skimter vi to røde kanoer som glir sakte nedover elva. De sneiler seg fram mellom steinene og går i land lenge før fossen. Gafler som får meg til å minne om Lucifer, stikker opp fra ripa.

– Fant dere noen skikelig store lakser?

– Nei, ikke noen veldig store, største rundt 7, tenker jeg, sier Bjørn Terje Volden, en av de fra Ogna grunneierlag.

De ligger i kanoen som laks gjorde i elvebåtene før i tida, da fangstene var store etter noen runder med flua bak båten. I de elvene de rodde flua.

rotenon12

Rana og Beiarn
– Hvordan spres Gyrodactylys salaris, Rikstad?

– Med fiskevandring. Parasitten lever 4-5 mil ut i brakkvann. Teoretisk spres den med sportsfiskere, men vi har ingen bevis på det – men i Beiarn er sportsfiskerne sterkt mistenkt. Der kan ikke smitten ha kommet sjøveien og det er ikke satt ut fisk, det vi vet. Kanoer – det er er et større problem enn fiskere. Og så er det fiskeutsettinger.

Beiarvassdraget ble behandlet i 1994/95 og ble friskmeldt i 2000. Ranaelva ble behandlet i 2005. Undersøkelser og stikkprøver lover godt. De har ikke funnet spor av at gyro’n har kommet tilbake, men friskmeldt er den ikke. Elva skal følges opp.

– Ranavassdraget er et vanskelig vassdrag å behandle, men det ser ut som at vi lykkes. Ingenting vil glede oss mer, sier Karlsen.

Vefsna og Driva
– Hva med Driva som har vært smittet omtrent like lenge som Steinkjervassdraget og som det har vært skrevet metervis om når det gjelder fiskesperre og rotenon?

– Blir det vellykket i Rana, kan det framskynde behandlingen av Driva. Men den elva blir ikke behandlet før det er satt opp fiskesperre. Det må samkjøres. Men nå skal vi behandle Vefsnavassdraget neste år, så står Driva før tur. Vi må ta ei elv om gangen, sier Karlsen.

rotenon13Unike elvemuslinger
Steinkjervassdraget har en stor stamme av elvemuslinger, noe som nesten er utryddet i Mellom-Europa. Bare Figga har rundt 7 millioner individer, Bjøra rundt 20 millioner. For å sammenligne har Sverige totalt det samme antallet som Figga har alene. Elvemuslingen er unik og den er avhengig av laksen som mellomvert for å leve. Så uten laks, dør også elvemuslingen ut. Norge har et ansvar for også å ta vare på muslingstammene. Elvemuslingene renser vannet og hever vannkvaliteten i de vassdragene den holder til.

– Dør den ikke av rotenonen?

– Nei, ikke denne dosen, sier Karlsen.

Når «skya» kommer sigende nedover elva, lukker elvemuslingene seg. De stenger giften ute og venter til vannet er rent igjen til de våkner til liv.

Neste år skal de få laks å leve sammen med igjen. Da skal all den laksen det er tatt vare på fra før behandlingen, settes ut igjen. Og bygges opp igjen. For et framtidig liv i vassdraget. Slik elvene skal være. Laks, elvemuslinger og insekter i et økologisk samspill.

rotenon17Bare én Steinkjer-laks…
Jeg tusler langs Ogna og kikker utover den betagende elva. Grove steiner, loner og brekk som passer en fluefisker helt perfekt.

I går la jeg flua i Stjørdalselva, en siste gang. En gytelaks som viste seg noen meter fra flua mi var nok for i år. Jeg sveivet inn. Jeg vil ikke at den skal ta.

I dag frister det å sende buktene ut i elva igjen – i Ogna, i et vassdrag min far trådte i årevis. Kanskje får jeg sjansen, kanskje ikke. Jeg skulle så veldig gjerne hatt en Steinkjer-laks på samvittigheten. Bare én. Om jeg får den sjansen. Det får jeg ikke vite før om noen år.

Om rotenonens tjenere har tatt knekken på Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdraget – en gang for alle.

rotenon15

Takk til Anton Rikstad og alle folkene ved Ogna for velvillighet og at vi fikk slippe til under behandlingen av vassdraget!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *