Fang og slipp mot strømmen

Tidlig i februar kom meldingen fra Miljøverndepartementet: Fang og slipp skal ikke brukes mer som offentlig forvaltningstiltak i lakse-Norge i 2008.
Den generelle reaksjonen blant norske fluefiskere er preget av vantro og misnøye. Dyrevernerne på sin side godter seg.

I brevet fra Miljøverndepartementet heter det:
«…Etter drøftinger med Fiskeri- og kystdepartementet som ansvarlig myndighet for dyrehelse og dyrevelferd hos fisk, er det bestemt at det i 2008 ikke skal åpnes for økt omfang av gjenutsetting i elvefisket. I vassdrag hvor det legges opp til å redusere beskatningstrykket, må derfor alternative reguleringsformer benyttes i inneværende år…»

Mattilsynet, som har ansvar for at slike tiltak settes ut i praksis, må selvsagt forholde seg til bestemmelsene som vil medføre det blant annet fiskeforvalteren i Namsen omtaler som «en forkludring i forhold til innføring av nye fiskeregler».

– Spørsmålet om å tillate bruk av fang og slipp (C&R) er blitt vurdert på politisk nivå i Regjeringen. Vi i Mattilsynet må i denne situasjonen forholde oss til de signaler og vedtak som kommer fra Regjeringen og departementene, sier Martin Binde i seksjon for fisk og sjømat hos Mattilsynet til Fluefiske.net.

Norge har lenge stått tilnærmet alene som land der fang og slipp på ingen måte benyttes som offentlig forvaltningsmetode i fritidsfiske. Det til tross for at en lang rekke eksempler verden rundt viser til svært gode resultater på mange ulike fiskearter. Er dette en indikasjon på at norske myndigheter ikke evner å hente impulser fra vellykket internasjonal naturforvaltning? Eller finnes det andre forklaringer?

Etter at det på ettersommeren 2007 ble innført regler i flere lakseelver som innførte mer fang og slipp, tok dyreverninteressene opp saken med Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet, der de ba miljøvernminister Erik Solheim gripe inn og stoppe fang og slipp.

De skriver videre at det i følge Miljøverndepartementet er «dyrevelferd for fisken» som har vært det avgjørende hensynet. Sentralt i organisasjonens grunnfilosofi står etiske spørsmål forbundet med behandling av fisk, samt overbevisningen om at fisk føler smerte. Sistnevnte er et emne som i stor grad har blitt diskutert i svært lang tid, uten at man har kunnet komme fram til en generell enighet basert på forskningsresultater. Dyrevernalliansen stiller seg kritisk til de som tviler på at fisk føler smerte.

– Det er overveldende vitenskapelig belegg for at fisk føler smerte. Noe annet er ønsketenkning og kverulering. Uansett hva det måtte være igjen av tvil så baseres dyrevernlovgivning på føre var-prinsippet, og da skal tvilen komme fisken til gode. Jeg tror fiskere skyter seg selv i foten hvis de ikke er med på at fisk kan lide – det strider tross alt mot befolkningens sunne fornuft! Dyrevernloven likestiller dessuten fisk med pattedyr, så juridisk er saken klar som glass, sier vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, Anton Krag til Fluefiske.net.

Baseres en samfunnsoppfatning på denne typen synspunkter burde nok all form for fiske forbys. Det finnes en lang rekke elementer både i sportsfiske og næringsbasert fiske som da vil kunne innbefattes i et syn om at fisk plages og/eller føler smerte helt unødvendig. Det å angripe fang og slipp som forvaltningstiltak må da kanskje ses på som et felt innenfor fiske som for dyrevernere er lettest å angripe per i dag. Lobbyvirksomhet mot en regelendring av denne typen kan da kanskje anses som et ledd i kampen mot fiske generelt?

– Å forvalte naturen uten hensyn til de bestandsdelene som utgjør naturen er etter Dyrevernalliansens mening etisk og praktisk feilslått. Respekt for naturen må begynne med respekt for individene i naturen, fortsetter Krag.

Han legger til at Dyrevernalliansen innser at dyrevernproblemer er noe som vil finnes i overskuelig fremtid, på lik linje med menneskelige lidelser.

– Det betyr ikke at man skal la være å gjøre noe. Det beste stedet å begynne er der flest dyr lider mest for det som er minst nyttig, sier Krag.

Ytringer fra et generelt fluefiskemiljø i etterkant av Miljøverndepartementets melding, bærer preg av at enkeltfiskere ikke ønsker å innrette seg etter reglene utover det som regelen faktisk omfatter. I og med at forbudet går på fang og slipp som offentlig forvaltningstiltak, og ikke på enkeltfiskerens individuelle handlinger, står laksefiskere i Norge fritt til å bestemme hva de ønsker å gjøre med den fangede laksen. Om du selv ønsker å slippe ut fisken kan ingen hindre deg i det. Slik var det også tidligere.

Det er en kjensgjerning at trenden for fang og slipp blant norske laksefiskere i løpet av de siste årene i noen grad har vært økende. Det ser ut til at fiskere tenker mer langsiktig nå enn før, og mange høster erfaringer med fang og slipp i laksefiske i andre land. Med en stadig økende trussel mot villaksen, blir fang og slipp mer aktuelt. Alternativet er å kutte ned på fisketid og innføre strenge kvoter. Kortere fisketid har spesielt interessehavere i elvene vært mot.

Kan misnøyen blant fiskere mot den eksisterende praksisen rundt fang og slipp som forvaltningstiltak, føre med seg en økende trend i forhold til det å ta forvaltningen i egne hender og slippe ut mer fisk på eget initiativ. Dyrevernalliansen misliker en slik utvikling på det sterkeste.

– Jeg blir svært skuffet når man ser på tendensen i forhold til at fiskere ikke har tenkt å høre på forskning, kritikk eller etisk utvikling i samfunnet, og bare fortsette som før – og kanskje også i enda større grad enn før. Det gir ikke akkurat inntrykk av at fluefiskere er åpne for diskusjon, kommunikasjon, konstruktiv kritikk eller selvransakelse, fortsetter Krag.

Interesseorganisasjonen Norske Lakseelver ser ikke svart på avklaringen fra Miljøverndepartementet.

– Norske Lakseelver kan leve med at myndighetene (fylkesmennene) ikke kan innføre et rendyrket fang og slipp-fiske som fiskereguleringer i vassdrag. Vi er opptatt av at vi i størst mulig grad beholder lengden på fiskesesongen og at vi kan begrense fangstuttaket ved bruk av kvoter og rettet fiske, sier tidligere daglig leder i Norske Lakseelver, Finn Erlend Ødegård, og kommenterer ikke nærmere det åpenbare faktum at dette implisitt vil føre til økt gjenutsetting.

Han legger til at ved rettet fiske kan det for eksempel gis pålegg om gjenutsetting av all villaks (når man kan høste av sjøørretbestanden eller av bestanden av rømt oppdrettslaks), hunnlaks, laks over størstemål, vinterstøinger osv. Ved kvoteregulering legger de fleste elvene seg på en praksis som innebærer at fisk som gjenutsettes på en forsvarlig måte ikke telles med i kvoten.

– Det er svært viktig at myndighetene ikke innfører restriksjoner som begrenser gjenutsetting av fisk, eller at det innføres forbud mot at fiskere på eget initiativ kan slippe tilbake fisk de fanger. Slike begrensninger vil få store økonomiske konsekvenser for landbrukseiendommer, gårdsturismebedrifter og andre næringsaktører som tilbyr laksefiske, og også for allmennhetens adgang til laksefiske, fortsetter Ødegård.

Norske Lakseelver mener at hver enkelt sportsfisker må kunne stå fritt til å bestemme om han eller hun vil sette tilbake eller beholde fisken de fanger.

– Det er viktig at elveeierlagene kan oppfordre sine kunder til å sette tilbake fisk, eller innføre regler om å sette tilbake definerte kategorier fisk. Dette bidrar til å gjøre fiskestammen mer robust og at man beholder de store fiskene i bestanden, sier Ødegård.

Med brev sendt direkte til departement og regjeringshold, står Dyrevernalliansen sentralt i forhold til det å kreve at fang og slipp ikke skal utvikle seg.

– Kan Dyrevernalliansens tankegang på sikt ødelegge for en mulig suksessfull forvaltning på lik linje med en rekke andre land, som for eksempel USA og New Zealand?

– Om Dyrevernalliansen skulle få gjennomslag for sine synspunkter, stiller Norge seg i et etisk hjørne som er diagonalt motsatt av hva andre land som tilbyr sportsfiskeopplevelser gjør. Det vil bety at vi mister muligheten til å få til en fornuftig regulering av fisket samt et fornuftig fangstuttak, og må korte ned fiskesesongen drastisk. Det igjen innebærer at Norge også blir uinteressant for sportsfiskere som reiser rundt i verden på søk etter store fiskeopplevelser. Jeg er også overbevist om at norske villfiskbestander vil lide under en slik politikk. Vi kan vel ikke ha et regime der sportsfiskerne blir pålagt å slå i hjel fisken de fanger, spør Ødegård retorisk.

Dyrevernalliansen påpeker at det ikke er de som står bak det alliansen selv omtaler som «bedre fiskevelferd», men presiserer at det er takket være nyere forskning og etisk utvikling at det tas større hensyn til dyrs iboende verdi. De legger også til at dette står detaljert beskrevet i utkast til forarbeidene til den nye dyrevelferdsloven.

– Norges praksis med hensyn til fang og slipp er kanskje i forkant, men på ingen måter diamentralt motsatt utviklingen i andre land. Dyrevernalliansen følger med lovutvikling på dyrevelferd internasjonalt, og ser at det er stadig mer regelverk som omfatter human behandling av fisk – særlig oppdrettsfisk, men etter hvert også sportsfiske og garnfiske. Isteden for å klage, burde Norske Lakseelver benytte anledningen til å utvikle og markedsføre en mer human forvaltning av fisk, sier Anton Krag i Dyrevernalliansen.

Ellers presiseres det også fra Dyrevernalliansens side at de ikke har gått inn for at all fisk skal slås i hjel, men at de arbeider for å begrense unødige lidelser for fisk av rent økonomiske hensyn.
Norske Lakseelver på sin side stiller spørsmålstegn ved det veldige fokuset på laks hos Dyrevernalliansen.

– Det er påfallende at Dyrevernalliansen retter den moralske pekefingeren mot laksefiske. Det har lenge vært kjent at moderne meite etter lite matnyttige arter som mort, brasme osv. handler om å fôre, fiske, ha fisken i fangstnett, for så å slippe alle tilbake. Her blir all fisk satt tilbake, men ingen synes det er fælt. Er det fordi laksen har større bambifaktor enn suter og brasme, eller er det fordi laksefiskere blir oppfattet som rike og bedrestilte, mens meitefiskere oppfattes som mer vanlige folk, spør Ødegård.

Anton Krag påpeker at Dyrevernalliansen ikke retter sølelyset spesielt mot laks, og håper at fang og slipp blir en mindre akseptabel måte å behandle all fisk på. Han legger til at fang og slipp ikke fremmer respekt for dyr slik den nye dyrevelferdsloven legger opp til.

– Dyrevernalliansen har tatt opp fang og slipp som en generell problemstilling – ikke særskilt for laks. Det er kanskje heller at de som tjener mest på fang og slipp (Norske Lakseelver) er de som merker det best, avslutter Krag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *