Lakselusa skal gå i fella

Forskere er på god vei til å lage ei lakselusfelle. Lusa tåler ikke lys. Nå skal den lures. To forskere har fått 250.000 kr i støtte til å komme fram til en prototype av ei lakselusfelle. 

Forskerne Anne Berit Skiftesvik og Howard Browman ved Havforskningsinstituttet har studert atferden til lakselusa i flere prosjekt, blant annet hvordan lusa bruker sansene til å fange opp signal fra laksen. Lusa kombinerer syns-, lukte- og bevegelsessansen, alt etter hvor lang avstand det er til laksen. Et velutviklet sanseapparat er helt avgjørende for en parasitt. Lusa dør dersom den ikke finner en vert.

– Lakselusa ser ikke i vår forståelse av å se, men oppfatter ting rundt seg og orienterer seg etter lyset, sier Skiftesvik.

Lakselus er en parasitt på laksen. Foto: Anne J. Backsæther

Den svarte prikken midt på hodet til lusa – øyespotten – er langt mer følsom for lys enn menneskets øye. Antennene foran på hodet er tettpakket av sensorer som reagerer på kjemiske signal fra laksen. De to har undersøkt hvordan lakselusa reagerer på ulike stimuli, blant annet ved å måle responsen direkte i nervene til lusa og studert timevis med videoopptak. Dette er grunnlaget for den lakselusfella de nå arbeider med.

– Lusefella sender ut stimuli som etterligner de signalene lusa orienterer seg etter. I oppdrettsanlegg med lusefeller med falsk stimuli vil lusa la seg lokke. Så havner de i fella og dør i stedet for å slå seg ned på laksen, forklarer hun.

Hun understreker at lakselusfella er en delløsning som skal kombinerers med leppefisk. Kjemisk behandling av lakselus har flere negative sider. Den er uheldig for miljøet, kostbar og lusa utvikler etter hvert resistens mot kjemikaliene.

– Vi kan aldri klare å utrydde lakselusa, heller ikke med lusefeller, men vi tro at fella kan være med på å redusere lusetrykket i oppdrettsanlegg og på smolt som går ut i fjorden.

Prototypen skal etter planen være ferdig til utprøving neste vår, men det er ikke bevilget penger til dette.

Sammen med Norsk Designråd og Bergen Teknologiutvikling har de to forskerne valgt firmaet Eker design som samarbeidspartner.

FAKTA

  • Latinsk navn: Lepeophtheirus salmonis, fikk navnet i 1837 av zoologen Henrik Nikolai Krøyer.
  • Utbredelse: Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har økt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsnæringen. Først omtalt på 1600-tallet.
  • Biologi: Lakselus er en parasitt med ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Slår seg ned på laksen i det tredje stadiet.
  • Størrelse: Voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm.
  • Føde: Skinn og blod fra laksefisk. Lusa spiser først når de sitter på en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier).
  • Formering: Hele året, men formerer seg hurtigere når temperaturen øker.
  • Spredning: Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststrømmer.
  • Bekjempelse: Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).
  • Familie: Lakselus tilhører hoppekrepsfamilien.

Havforskningsinstituttet vil også finne ut om oppdrettslaksen kan hoppe av seg lusa. Et lag med avlusingsolje i overflaten på en oppdrettsmerd kan drepe lakselus dersom fisken hopper gjennom laget. Metoden er testet tidligere, men da var ett av problemene at laksen ikke hoppet nok. Hvis nå laksen kan hindres fra å nå overflaten i 1-2 døgn, hopper den mye oftere etterpå.

– I et forsøk på forskningsstasjonen i Matre observerte vi at laksen hoppet intenst etter at vi hadde holdt den vekk fra overflaten med et nottak i flere dager. Denne observasjonen ga gnist til å revitalisere den gamle og i stor grad glemte metoden der fisken selv bidrar til å fjerne lakselus, sier prosjektleder Tore Kristiansen som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *