Mataukets tid er forbi

To lakser per fisker blir sesongkvota i Verdalsvassdraget i år. Mataukets tid er forbi.

Kronikk: Stian Stensland, Universitetet for miljø og biovitenskap

Samarbeid mellom elveeiere, fiskere, naturvernere og andre villaksvenner trengs for å vekke politikerne og berge villaksen før det er for seint.

Hva har skjedd i Verdalselva?
På 80-tallet var laksen tallrik i Verdalselva og det finnes historier om flere fiskere som tok over 50 laks på en sesong. Den gang var det også et mye større kilenotfiske i og utenfor Trondheimsfjorden enn i dag. Sist høst var det omlag 300 gytelaks i elva. Det er omlag 20 prosent av hva som trengs for å nå gytebestandsmålet, det vil si full produksjon av lakseunger i vassdraget.

Når 60 prosent av all laksen i fjor blir fisket opp er det helt klart for mye. Den lave gytebestanden var jo også grunnen til at fylkesmannen opprinnelig foreslo totalfredning av elva i 2010. Regulering av fisket i elv og sjø er for øvrig det eneste virkemiddelet miljømyndighetene har for å beskytte villaksen i Verdalselva. De andre truslene er det andre sektordepartement som har ansvaret for.

Når 60 prosent av all laksen i fjor blir fisket opp er det helt klart for mye.

Storflommen i 2006 røsket kraftig opp i elvebunnen, og ødela trolig flere gyteområder og sendte mye gytegrus nedover i vassdraget. Elva har senket seg 1-2 meter opp til Østnesfossen i Vuku de siste 10 årene. Det gjør også at sjøauren får problemer med å komme opp i gytebekkene. Gamle dagers praksis med kanalisering av bekker, fjerning av kantvegetasjon, jordbruksavrenning og kloakk, og at det fra naturens side mangler gytegrus i lavlandsbekkene, gjør at mulighetene for fiskeprodukjon er langt fra hva den kunne vært, noe en bekkestatusrapport fra 2007 også viser. Situasjonen for sjøauren i Stjørdalselva, Orkla og Gaula er så alvorlig at det i 2010 ikke blir noe sjøaurefiske der. Jeg har vanskelig for å se at situasjonen er noe særlig bedre i Verdalselva.

Død laks gyter ikke
I år som i fjor med liten lakseoppgang, blir en større andel av laksen i elva fisket opp enn i andre år. Overbeskatning blir resultatet. Man kan i dårlige år begrense uttaket med svært strenge kvoter, men det ligger en utfordring i å få alle fiskere til å overholde denne. To laks per fisker er langt fra noen vitenskapelig sikker ramme for hvor mye som kan tas opp. Uttaket bestemmes av hvor mange som tar denne kvota og hvor stort innsiget av laks til elva er.

Forskning fra Altaelva viser at omlag 96 prosent av laksen som ble gjenutsatt overlevde fram til gyting.

Fasiten på hvor mye laks som berger fram til gyting kommer ikke før etter sesongen er over, noe som tilsier et føre var-prinsipp og moderasjon i uttak. En bruk av et rettet fiske der eksempelvis hunnlaks, eller store eksemplarer som er spesielt verdifulle gytere må settes ut, er brukt som forvaltningstiltak med hell i andre laksevassdrag.

Forskning fra Altaelva viser at omlag 96 prosent av laksen som ble gjenutsatt overlevde fram til gyting. Enten man er motstander av gjenutsetting eller ei, så er det i alle fall klart at død laks ikke gyter.

Lakselus og rømt oppdrettslaks
På den store villakskonferansen «Laks og verdiskaping i Trøndelag» i februar konkluderte Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) med at man nasjonalt har kontroll på trusselfaktorer som lakseparasitten Gyrodactylus salaris, vassdragsutbygging og sur nedbør.

Imidlertid ble det understreket at utviklingen går helt feil vei når det gjelder rømt oppdrettslaks og lakselus, og at disse faktorene har potensial til å utrydde all villaks i Norge. Oppdrettsnæringen viser ofte til at offisielle rømmingstall har gått ned og at de holder seg innenfor lusegrensa satt av Mattilsynet. Til tross for dette mener NINA at man vet nok om de menneskeskapte truslene mot villaksstammene og at oppdrettsnæringen ikke er bærekraftig per i dag.

Blant 170 oppmøtte var det nesten tomt for fylkes- og lokalpolitikere selv om de hadde fått invitasjon til konferansen.

Det var derimot interessant å merke seg at de fleste av de fem stortingspolitikerne som var til stede på konferansen hadde en annen oppfatning enn forskerne og mente at man ikke visste nok og at trusselbildet var mer sammensatt. Min tolkning av dette er at i spillet om villaksen så har oppdrettsnæringen trolig vært dyktige til å drive lobbyvirksomhet mot politikere på alle nivå, og flagget betydningen av deres næring og samtidig sådd tvil om hva som er trusselbildet. Budskapet fra miljøforskningen har til nå derimot ikke blitt brakt godt nok fram.

Sover politikerne?
En annen observasjon jeg gjorde meg på villakskonferansen var at det blant 170 oppmøtte var nesten tomt for fylkes- og lokalpolitikere selv om de hadde fått invitasjon til konferansen. Jeg har vanskelig å se for meg en oppdrettskonferanse av samme omfang uten noen av disse politikerne til stede.

Hvorfor er det slik at politikere organsiserer seg, er i forkant og presser gjennom gode rammevilkår for oppdrettsnæringa, mens jeg eksempelvis med få unntak har til gode å se Verdals-politikere engasjere seg for villaksen bortsett fra i de lovpålagte høringssaker som kommer fra myndighetene?

30.000 laksefiskere i Trondheimsfjord-området genererer en årlig omsetning på 340 millioner kroner.

verdal5
Foto: Anne Jansen Backsæther

Som det største villakslandet har Norge et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på arten. Dessuten er det omlag 30.000 personene som fisker laks i Trondheimsfjord-området, og dette genererer en årlig omsetning på 340 millioner kroner. Å ta vare på villaksen er dermed både god næringspolitikk, god miljøpolitikk og viktig for rekreasjon og trivsel for lokale og tilreisende. Dermed burde man kunne forene både elveeiere, fiskere og naturvernere såvel innad som på tvers av kommunene for å vekke politikerne opp av sin Tornerose-søvn.

Hva kan man gjøre lokalt?

Jeg har følgende råd til verdalinger som bryr seg om villaksen:

  • Foren alle gode villakskrefter. Alene får man ikke gjort alt. Samarbeid om det dere er enige om og ikke la gamle uenigheter om fiskekvoter ødelegge for deres felles mål om å få mere fisk i elva.
  • Vekk opp politikerne. Politikere søker gjenvalg og følger med på hva som skjer i media og hva folk er opptatt av, men de kan ikke alt. Inviter til et «fagseminar» om situasjonen for verdalslaksen slik at politikerne får opplæring og dialog. Husk også at det er to verdalinger på Stortinget. De har vel meninger om dette?Kultivering og habitatarbeid i vassdraget trengs. Ta ansvar ved å bedre leveområdene til fisken i vassdraget. Da kan man også sette krav til andre. I sjøaurebekkene kan man få raske resultater. Kan man etablere egne bekkelag eller en fadderordning for bekkene? Kanskje kan bekken spille en pedagogisk rolle i skoleundervisningen også.
  • Bruk media aktivt og vis fram hva dere gjør.

Til slutt; med to måneder kortere fiskesesong i 2010, får man også håpe at den jevne fisker kan ta noe av den tida tidligere brukt i jakta på laksen og engasjere seg for å få mer fisk tilbake i vassdraget. At man må så før man kan høste burde være klart nå.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *