Opprop; lakseomsorg!

OPPROP: På tide å ta lakseomsorg på alvor!Kronikk: Torgeir Hansson, utflyttet nordmann, bor i USA, laksepsykolog og fluefiskepleier

Ettersom vitenskapen nå er kommet langt videre i sin forståelse av laksens følelsesliv er det på tide å ta konsekvensen av dette. La oss nå begynne å behandle laksen med den omsorg den fortjener — de er ikke så forskjellige fra oss som vi tror. Dette er et minstekrav for et opplyst samfunn.

Her er noen omsorgstiltak og tilhørende alternativer som kan gjennomføres med øyeblikkelig virkning for å skape litt glede bak elvesteinene:

1. Rulletrapp i alle fosser
Etter gjentatte forsøk på å klyve opp en foss for å komme i kontakt med noen førkjer som campet lenger oppi dalen, kan jeg gå god for hvor vanvittig vondt det kan være å dette ned på hard rullestein og gamle sykkelvrak. Rulletrapper er ikke spesielt dyre, og vil spare tusener av laks for blåmerker og skrubbsår, for ikke å nevne de psykiske påkjenninger som følger med all denne mislykkete hoppingen. (Ja, det er flaut å ikke ta en liten drittfoss på første forsøk.)

2. Grimasekurs
Norske forskere har nylig oppdaget at laksen fra naturens side er blitt avspist med et noe uttrykksløst ansiktsparti — noen vil til og med si at den er litt stiv og arrogant i maska. Dette er ikke laksens feil. Jeg har selv sett det fantastiske arbeidet som er blitt gjort med briter på dette området. De prøvde lenge å late som om de ikke brydde seg om noen ting. Reiser du til England i dag ser du mange blide mennsker som fritt viser sine følelser. Folk gråter på engelske kinoer. Med den medisinske teknologi vi har i dag kan vi oppnå samme resultat for laks på under et tiår, skulle jeg tippe. La oss hjelpe laksen å uttrykke sine følelser — det er kun et spørsmål om vilje.

3. Nylonstrømpe på fortommen
Koselig heklemønster for håven. Krok er en styggedom, og kan fint byttes ut med en bit av en nylonstrømpe på fortommen. Mange menn er kjent for å like å bite og rive i nylonstrømper (jenter også!), og kan ofte holde strømpebiten i kjeften i flere minutter — mer enn lenge nok til å lande de fleste laks. (Fluebindere: Noen ideer til spennende nye mønstre?) Hvis vi så i tillegg kunne oppmuntre utstyrsprodusenter til å lage håvposer med snertne og koselige heklemønstre tror jeg vi kommer et godt stykke videre.

4. Rotenon uten badesalt – er det mulig?
Av og til blir laks syke, og da må de rotenonbehandles. Stikkord; badesalt. Jeg kjenner mange jenter som har glede av noen never av disse edle krystallene i karet. Ofte føler de seg mye bedre etter å ha pustet inn den herlige aromaen av fiol og sedertre. Laks trenger også sjelebot av denne sorten. Noen stearinlys på bredden kan heller ikke skade — og ikke glem litt dempet musikk, det skaper stemning.

5. Tohåndsstang i jordbæråkeren – hvorfor ikke?
I årevis har vi krysset jordbæråkre på vei til elva. Det ligger mye bortkastet tid i dette. Jordbær har mer til felles med laks enn vi aner. De gjemmer seg under overhengende vegetasjon, og hviler ofte lenge på samme standplass i åkeren. De krever tålmodighet og presise, ofte lange kast hvis det skal bli resultater. Akkurat som med laks er det krokingen som er høydepunktet på opplevelsen, og jordbær er kjempegode de også. Og er det egentlig ikke sånn at vi spiser opp hovedretten for å få dessert?

6. Internasjonale tiltak: Alaska-hjelp
En skal ikke ha sett mye på TV før en ser at amerikansk laks har det mye verre enn norsk laks. Vi tenker naturligvis på den fæle grizzlybjørnen. Den spiser laks levende, hvis du orker å tenke tanken. Det er ikke noen overraskelse at den amerikanske regjering ikke har vært oppgaven voksen, og tillater grizzlybjørner uhemmet fråtsing i laks. Grizzlybjørn greier seg akkurat like fint på blåbær, og det er noe vi har masse av. Kan det være så vanskelig å få noen lass blåbær over til Alaska da? En slags blåbærbro? Jeg tror laksen vil bli dypt takknemlig for grizzlybjørn som tusler fredelig langs bredden, stinne av blåbær. Dette kan vente til valget Over There er over. Obama er muligens ikke så godt kjent med dette naturproduktet og kan nok trenge litt orientering om norske blåbær, mens John McCain ser ut som han har spist masse blåbær. Dette er ikke det eneste vi kan gjøre for å bøte på laksens triste tilværelse, men det er en start.

La oss nå ikke bare sitte der og være sånn helt uten tiltak.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *