Tragedien i River Itchen

Miljøfanatikere har omsider klart å jage fluefiskerne fra Abbotts Barton i River Itchen. Tragedien er et faktum.

Mobiltelefonen ringer sent fredag kveld. Journalisten som høflig presenterer seg, jobber i avisa The Times og forteller at hun trenger bilder fra den berømte Abbotts Barton-strekningen i River Itchen. Tragedien er et faktum.

I naturvernets navn har pengesterke, historieløse miljøfanatikere omsider klart å jage bort fluefiskerne.

Kalkelvene sør i England karakteriseres ofte som det moderne fluefiskets vugge. Uttrykket er en klisjé, men likevel presist. Det var langs breddene av nettopp Itchen, Test og Avon fluefisket slik vi kjenner det – basert på imitasjon av insekter – ble utviklet.

Utviklet nymfefisket
Ingen kalkelvstrekning har betydd mer i fluefiskehistorien enn Abbotts Barton, nord for Winchester. Det skyldes hovedsakelig at George Edward Mackenzie Skues, advokaten fra London som trosset tørrfluefanatikerne og utviklet nymfefisket, fisket der fra 1883 til 1938.

AB4 - Roy DarlingtonSenere overtok – og forlot – Piscatorial Society ærverdige Abbotts Barton. Strekningen forfalt betydelig, og det var en falmet stjerne Roy Darlington bestemte seg for å leie i 1974. Planter og annen vegetasjon hadde overtatt elva, viktige sluser fungerte ikke lenger, og dårlig vanngjennomstrømming resulterte i store ansamlinger leire og slam.

Sammen med broren, Ron, gode venner og andre frivillige startet Darlington en omfattende, kostbar og slitsom rekonstruksjon. Sakte, men sikkert lyktes redningsoperasjonen. Mot alle odds ble den legendariske kalkelvstrekningen vekket til live. Prosjektet vakte oppsikt og begeistring i en hel fluefiskeverden, men i horisonten truet mørke skygger.

Vendepunktet
I løpet av årene som fulgte kjøpte nemlig Hampshire & Isle of Wight Wildlife Trust (HWT) 2/3 av eiendommen som Abbotts Barton renner over. Den mektige organisasjonen lot imidlertid Darlington, klubben han etablerte og alle gjestene fortsette fisket og vedlikeholdet av elva, riktignok til en betydelig høyere leie.

Men i 1999 kom det dramatiske vendepunktet. I et brev fra HWTs nye ledelse ble Darlington innkalt til et møte, hvor beskjeden var klar: Fluefiske og tradisjonell «riverkeeping» ikke var forenlig med organisasjonens mål om en naturlig flora og fauna langs Abbotts Barton.

Fjernet gjedde
Blant annet mislikte organisasjonen at gjedde ble systematisk fjernet, av hensyn til ørreten. Menneskelig inngripen, herunder kutting av det konstant voksende gresset i elva og vedlikehold av breddene, kunne heller ikke aksepteres. Elva skulle utvikle seg i egen takt og rytme.

Det har den i høyeste grad gjort. De 2/3 er i dag fullstendig overgrodd. Digre trær har blåst overende og sperrer elva flere steder. Vannet er brunt, skjemmet av søppel og nede i dypet har gjeddene overtatt revirene til ørreten. Det kalles naturvern.

Stadig strengere
Senere kjøpte HWT resten av eiendommen også, vel og merke uten å jage Darlington. Men sakte, men sikkert innførte de stadig strengere restriksjoner på kultiveringen og vedlikeholdet i Itchen. Dessuten ble flere ødeleggende tiltak iverksatt. Ett av mange eksempel: Senest i sommer rev organisasjonen flere gjerder, hvilket ga beitende kyr fri adgang til bredder – som ble ødelagt – og elv.

Konsekvensen ble et dårligere og dårligere fluefiske på Abbotts Barton, og dermed sank både interesse og inntekter. I høst orket ikke Roy Darlington å fortsette lenger. Han takket nei til å fornye avtalen med Hampshire & Isle of Wight Wildlife Trust, og dermed er 35 begivenhetsrike år på strekningen over.

Beslutningen skapte overskrifter i både lokal og nasjonal presse i Storbritannia. Men hvorfor er denne sortien så tragisk?

HWT -arroganse
Vel, alt er i høyeste grad relativt, også naturvern. Det er flere grunnleggende feil i filosofien til HWT. Blant annet er det naturlige artsmangfoldet de er så opptatt av langs Abbotts Barton, fullstendig meningsløst. Det organisasjonen nemlig ignorerer totalt, og åpenbart ikke ønsker å ta med i betraktningen, er at Itchen og øvrige kalkelver i området er menneskeskapte.

AB1

Opprinnelig besto området av våtmarker, men etter invasjonen i år 43 e.Kr. sørget romerske ingeniører for å bygge et imponerende system av elver, kanaler og møller. Det åpnet for utstrakt jordbruk. Kalkelvene, med sine små og store løp, er med andre ord konstruerte – og avhengige av vedlikehold for å fungere, til glede for et allerede rikt fiske-, insekts-, fugle- dyre- og ikke minst planteliv.

Jeg tviler på det finnes noen på denne klode som har like mye kunnskap om og kjærlighet for kalkelvene og livet der, som Darlington. Han er like opptatt av blomstene på enga og isfuglene som hekker langs bredden, som han er av døgnfluenes og ørretenes vilkår.

HWT har derimot demonstrert sin uvitenhet og arroganse ved en rekke anledninger. Blant annet skar de nylig ned en rekke trær langs elva, som var essensielle for døgnfluenes sverming og formering. Forstå det den som kan.

Strengere vilkår med HWT
Selv om Abbotts Barton var privat, inviterte Darlington gjerne historieinteresserte fluefiskere på besøk. Han visste han forvaltet en kulturarv, og delte den mer enn gjerne med andre. En praksis og innstilling som bare setter HWT i et enda dårligere lys.

På hjemmesidene sine beklager organisasjonen at Roy Darlington ikke fornyet avtalen. De skriver også at nye fluefiskere er hjertelig velkommen til å leie Abbotts Barton – riktignok på HWTs strenge vilkår.

AB3

Fullstendig rasert
Videre hevder organisasjonen at det bør være mulig å forvalte strekningen etter deres prinsipper, samtidig som man opprettholder et akseptabelt fluefiske.

– Dette ville G.E.M. Skues sluttet seg til, avslutter HWT.

En nesten ubeskrivelig frekk påstand. Da nymfepioneren døde i 1949, ble asken hans spredd ved et digert piletre på Abbotts Barton – Skues favorittsted gjennom et langt fluefiskerliv. Men nettopp der er Itchen i dag fullstendig ødelagt og rasert, takket være miljøfanatikerne i Hampshire & Isle of Wight Wildlife Trust.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *