|
Nylig la Fylkesmannen i Finnmark frem et høringsforslag om nye forskrifter for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i et av våre viktigste laksefylker. Høringsforslaget tar utgangpunkt i ny kunnskap om at det er mangel på gytefisk i svært mange Finnmarks-elver.
For å bedre ivareta en nødvendig tilførsel av yngel i elvene, foreslår fylkesmannen derfor nye regler for fiske etter laksefisk i elv. Dette vil berøre rettighetshavere, grunneiere og fiskere i en svært lang liste med finnmarkselver. Forslaget til nye forskrifter dekker femårsperioden 2008–2012, og fristen for å gi tilbakemeldinger i Finnmark er satt til 15. mars. I det øvrige land er fristen 15. februar. Alle, både de som representerer organisasjoner, men også enkeltpersoner som fisker i disse elvene, kan komme med uttalelser.
Kort oppsummert, innebærer forslaget endringer som kan medføre følgende:
• At hele eller deler av vassdrag ikke blir åpnet for fiske
• At fisket etter laks blir inntil 7,5 uker kortere
• At fisket etter sjørøye blir inntil 7,5 uker kortere
• At det opprettes fredningssoner i elvene
• At det kan bli fiskeforbud fra søndag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00
En rekke elver som regnes som gode fluefiskeelver i Finnmark foreslås stengt for fiske, og ved første øyekast virker forslaget vanskelig å fatte. Det har da også allerede blitt møtt med skepsis hos interesserte fiskere og rettighetshavere lokalt. Men ser en nøyere på høringsforslaget, vet vi ikke helt hva vi skal tro: Mener fylkesmannen at elvene skal stenges eller mener de noe annet? La oss se på et interessant eksempel.
 Taperen
En av elvene som kommer dårligst ut på listen er Stabburselva i Porsanger. En populær elv som huser en brukbar laksebestand med gode fangster i 2006 og brukbare i 2007. Man skulle anta at elva var preget av rimelig gode rutiner. Skal man derimot tro høringsforslaget til fylkesmannen rett, stemmer ikke dette, for elva er en av de som foreslås stengt for fiske. Studerer en høringsforslaget viser det seg at grunnen til forslaget om stengning skyldes uteblitte fangstrapporter. Leder for Stabbursdalen grunneierlag, Åge Persen, forteller at ting ikke ser så svart ut som de fremstilles av Fylkesmannen i Finnmark.
- I forkant av høringsforslaget ble jeg kontaktet av fylkesmannen, som kort orienterte om hva forslaget i praksis vil innebære. Problemet i Stabburselva dreier seg kun om at et lite knippe med grunneiere ikke opprettholder plikten de har til å levere fangststatistikk, sier Persen til Fluefiske.net.
Ifølge skrivet skal dette gå utover hele eller deler av elva; altså da ikke bare de eiendommene som ikke leverer statistikk. Persen har liten tro på at elva blir stengt, og anser truslene som overdrevne og utidige. Han mener fangstrapporteringsproblemet ikke burde vært tatt inn i den viktige diskusjonen knyttet til fiskereglene.
Det er selvfølgelig fint for både fiskere og interessehavere i Stabburselva, at elven trolig ikke stenges for fiske. Og sannsynligvis også rettmessig, siden hele 98 prosent av all fangst tas på steder der levering av fangststatistikk er i orden. Men man må stille seg spørsmål om dette er en klok måte å hanskes med et problem på?
- På ingen måte. Det er helt utrolig at det legges opp til en slik måte å behandle dette på. Vi settes i et fryktelig dårlig lys, og personlig har jeg lite til overs for fremgangsmåten til fylkesmannen, som på denne måten også skader sin egen autoritet, fortsetter Persen.
I skrivet til Fylkesmannen heter det følgende om Stabburselva:
"Vi mottar ikke fangstrapporter fra tre gode fiskeområder i Stabburselva og derfor har vi foreslått elva blant dem som ikke blir åpnet for fiske enten i hele eller deler av vassdraget."
Både Stabburselva, Børselva og Lakselva er vassdrag som ifølge lokale kilder har ting på stell. Alle steder finnes det små unntak, men dette er ingen nyhet for noen. Både fylkesmannen og grunneier (tidligere Statskog, nå Finnmarkseiendommen) burde tatt tak i dette problemet før, istedenfor en slik krisemaksimering som vi er vitne til nå. Dessuten må det jo også anses som mindre relevant i forhold til at dette skal være en avgjørende faktor i forhold til bestand.
Skremselspropaganda?
- Hvorfor foreslo dere å stenge deler eller hele Stabburselva helt, når det i følge grunneierlaget kun dreier seg om manglende fangstrapporter fra deler av elva som kun utgjør snaue 2 prosent av den totale fangsten?
- Det har aldri vært snakk om å stenge hele Stabburselva i fiskeperioden. Men ting kan alltids bli bedre, og dermed gjør vi det på denne måten, sier Harald Muladal hos Fylkesmannen i Finnmark.
 Basert på fylkesmannens utsagn må altså det som står skrevet i forslaget tolkes som et forsøk på å skremme synderne til bedre rutiner. Han legger for øvrig til at trenden er gjennomgående i fylket.
- Det er såpass mange gode fiskeplasser som ikke rapporteres, at vi har sett på det som en nødvendighet å gjøre det på denne måten. I elver som er små; der rutinene for forvaltning er uakseptable, er vi enda tøffere. I stor grad fordi det er veldig lett å få fisk i mange slike vassdrag, men også fordi sjørøya sliter i mange av disse elvene. Flesteparten av elvene som vurderes helt stengt er små vassdrag som huser blant annet sjørøye, fortsetter Muladal.
Likevel er det logisk å spørre seg hvem som egentlig skal stå til ansvar for den uheldige trenden. Mange er enige om at forvaltningen av laksevassdragene i Finnmark bør forbedres på en rekke områder. Det hersker vel liten tvil om at det ligger et klart ansvar hos grunneier og offentlig forvaltning i en slik sak, men trenger virkelig uskyldige fiskere, både lokale og tilreisende, å måtte betale prisen for andres uansvarlighet? Hvis noen av de få, private grunneierne ikke følger loven så er det de som bør svi. Hvis det er grunneier (Statskog/Finnmarkseiendommen) og fylkesmannen som har latt det utvikle seg en kultur knyttet til forvaltningsordningene i et stort antall vassdrag, så må de selv ta ansvar.
Man skulle tro at fylkesmannen kunne kommet på banen tidligere med tiltak og sanksjoner som ikke hadde trengt å berøre alle parter, men som kunne rettet opp i manglende innrapportering på en smidigere måte.
Manglende gytefisk
I vassdragene der sjørøya ikke står i fokus, er det for øvrig lite gytefisk som er det sentrale problemet. Før denne regelgjennomgangen er det utarbeidet såkalte gytebestandsmål for alle viktige norske laksevassdrag og de viser at det langt fra står så bra til i majoriteten av Finnmarks lakseelver. Siden mange av dem er i god stand hva gjelder inngrep, sykdom og forurensning, er det nå klart for alle at overbeskatning fra fiske i sjø og elv er hovedutfordringen.
- Man kan si at elvene mangler gytefisk i forhold til det gytebestandsmålet som er fastsatt. Alternativet er derfor å korte ned på fisketid for å kompensere for mangelen. Vi håper og regner med at vi får masse tilbakemeldinger innen fristen 15. mars. Hvis vi har foreslått noe som folk mener er direkte dumt, står man fritt til å kommentere dette. Er forslaget godt, vil det selvsagt bli vurdert og fylkesmannen da eventuelt rette seg etter dette, sier Muladal.
Det store problemet i forhold til gytefisk ligger i et meget omfattende sjøfiske i Finnmark. Så hva med sjøfiske i regionen?
- Hvis det forslaget som Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har lagt fram går igjennom, vil sjøfisket kanskje halveres, forteller Muladal.
DN har foreslått at fisket i Finnmark, som tidligere har hatt de klart mest liberale reglene i hele Norge, skal reduseres. Istedenfor start i fisket 15. mai, foreslås det i DNs høringsforslag start 15. juni, med slutt 4. august som før. Men i tillegg foreslår DN også innkorting i antall dager det er tillatt å fiske fra fire dager til tre dager per uke. Fluefiske.net erfarer at det for tiden pågår en knallhard politisk kampanje fra de samiske miljøene mot dette forslaget, og det er viktig at sportsfiskeinteressene ber om enda strengere regler enn de DN har foreslått.
Samarbeide om laksen?
Det beklagelige er at med den strategien som Fylkesmannen i Finnmark har lagt opp til, flyttes fokus fra det viktige med å få økte gytebestander i fylkets fantastiske villmarkselver, til marginale spørsmål omkring fangststatistikk. Fylkesmannen undergraver sin egen autoritet og får flere uvenner enn før. Med mer smidighet og mer fokus på bestandssituasjon i elvene kunne vi både fått en mer reell liste over hvilke elver som bør stenges og hvilke som tåler et sportsfiske.
Høringsforslaget viser også at tiden er overmoden for en grundig gjennomgang av forpaktningspraksisen som har fått utvikle seg langs de fleste av Finnmarks mindre og mellomstore lakseelver. Gang på gang ser vi praksis utvikle seg slik at elvene forbeholdes lokale og at tilreisende diskrimineres på en uhørt måte.
Kan ikke heller lokale og tilreisende sportsfiskere samarbeide om å ta vare på Finnmarks villaks – snart den siste vi har?
Les mer om høringsbrevet på Fylkesmannens hjemmesider.
DISKUTER SAKEN HER.
 |
RSS for kommentarer
