Finn aksjonen med Common Cents

Hvilken aksjon har fluestanga di? Her forklarer vi hvordan Common Cents System fungerer i praksis.

Når du skal ut å handle deg en ny fluestang er det flere ting du må tenke på.

Du har gjerne et bilde i hodet av hvordan denne stangen skal være, og så er det ut å finne den stangen som matcher dette bildet best. Dette kan ofte være lettere sagt enn gjort. For er du sikker på hva du får i hendene hvis du går inn i butikken og ber om en middels rask 5er stang? Matcher stanga det du mener med middels rask, og passer et klasse 5 snøre til denne?

Stort sett alltid er det nødvendig å prøve mange forskjellige stenger for å finne den du trives best med. Common Cents Systemet er laget for å kunne beskrive aksjonen og klassifiseringen på stenger ved enkle målinger snarere enn ved en stangdesigners subjektive meninger. Vi vil i denne artikkelen forklare hvorfor Common Cents Systemet trengs, hvordan det fungerer og hvordan du selv med enkle instrumenter kan måle stengene dine. Til slutt tar vi for oss et eksempel på målinger av noen #7 stenger.

Common Cents Systemet (CCS) er utviklet av William Hanneman og ble publisert første gang som en serie artikler i Rodmaker Magazine i 2005. Disse artiklene ligger nå ute på http://www.common-cents.info. Dersom du ønsker å sette deg bedre inn i systemet, eller vil ha en grundigere forklaring på definisjoner enn det denne artikkelen kan gi deg bør du gå inn her og lese gjennom de originale artiklene.

Til forskjell fra hva man skulle tro finnes det faktisk ikke noen standard for klassifisering av fluestenger i dag. Stangdesigneren merker stangen med den snøreklassen han mener passer best til stangen. Selv om dette stort sett passer ganske bra sier det svært lite om hvor mye kraft som faktisk bor i stangen. De siste årene har det også blitt en trend med å underklassifisere stenger slik at de virker mer langtkastende ved å f.eks sette #7 på en stang som fint håndterer et #9 snøre. Når det kommer til å beskrive aksjonen i en stang er det heller ikke noen faste definisjoner, og her er det også mye forskjellige uttrykk ute og går. Hva er egentlig en middels rask stang? Når går en 5er stang over til å bli en 6er stang? Alt dette er problemstillinger som CCS prøver å løse ved å måle kraften og aksjonen i en stang og sette tall på disse. Dersom du istedenfor å spørre etter en middels rask 5er stang spurte etter en stang med en DBI på 5,5/65 ville du allerede ha beskrevet aksjonen og styrken i stangen du var ute etter.

Før vi går inn på å beskrive CCS nærmere skal vi se litt på klassifiseringen av snører. AFTM-systemet gir helt klare spesifikasjoner på de forskjellige klassene. Her benytter man vekten av de ytterste 30 fot (9,14m) av fluesnøret for å klassifisere snøret. Etter AFTM-systemet skal de ytterste 30 fot av et #5 snøre veie 140grain (9,1gram). De siste årene har det blitt laget snører som ligger utenfor spesifikasjon for å passe til underklassifiserte stenger. Både SA GPX og Sage Performance Taper er eksempler på snører som ligger en halv snøreklasse over spesifikasjon og som markedsføres som snører til raske og kraftige stenger. Snører som har lang klump er strengt tatt laget etter spesifikasjon da de første 30 fot ikke veier mer enn de skal, men pga at klumpen er lengre enn dette vil også den totale tyngden på klumpen bli høyere enn AFTM-klassen skulle tilsi.

CCS benytter seg av en allment kjent vektstørrelse for å måle stangen. Denne vektstørrelsen er originalt en vanlig amerikansk cent (derav navnet Common Cents System), men siden amerikansk valuta ikke er allemanns eie her i landet er alle tabeller vi presenterer i denne artikkelen regnet om til norske 50øringer. Når man har vektet stangen med nok 50øringer til at den er optimalt spent kan man telle opp antallet mynter og ved hjelp av en tabell finne klassifiseringen til stangen. Vi måler samtidig aksjonsvinkelen som forteller oss hvilken type aksjon stangen har. Kort forklart skjer dette ved å spenne opp stanga horisontalt, å deretter belaste stanga til den har bøyd seg nedover 1/3 av stanglengde. Vekten som trenges gir et mål av stivhet (ERN) og vinkelen toppen danner gir aksjon (AA). Det smågeniale med denne måten å gjøre det på er at en kan sammenligne stenger med ulik lengde og materialer på en lik måte.

ccs-graf1.gifEffektivt stang nummer ERN (Effective Rod Number)
Vekten ved antall 50øringer gir oss ERN (se figur 1 og tabell 2). CCS bruker en desimal skala for å beskrive stangens klassifisering ved ERN. Dersom en stang har en ERN mellom 5,00 og 5,99 regnes den som en 5er stang. En normal 5er stang har en ERN på 5,5, en normal #6 har ERN=6,5, osv. ERN skalaen er bygd opp mot AFTM-klassifiseringen slik at en stang med ERN = 5,5 belastes optimalt når du holder 30 fot av en AFTM 5 line i luften. Dersom du vil bruke et #5 snøre med lengre klump vil en stang med noe høyere ERN være nødvendig for å belaste stangen optimalt. Dette systemet tar ikke hensyn til kasteteknikk, kun vekten på snøret. Noe individuell variasjon må vi derfor regne med at finnes. En stang defineres som optimalt belastet når avbøyningen er 1/3 av stangens totale lengde. ERN gir oss altså et mål på hvor kraftig stanga er.

TABELL 1 – Aksjonsform
AA (grader) Aksjon
Mindre enn 59 Dyp (slow)
59 – 63 Moderat (moderate)
63 – 66 Moderat topp (moderate fast)
Over 66 Topp (fast)

 

Aksjonsvinkel AA (Action Angle)
Aksjonen i stangen skyldes ene og alene taperingen på klingen, ikke materialet den er laget av som man kanskje skulle tro. Aksjonen deles inn i dyp, der klingen bøyer seg langt ned, moderat, medium topp og toppaksjon etter hvor mye toppen arbeider. Aksjonen måles ved å lese av vinkelen hylsen til toppringen danner med det vannrettet planet. Jo større vinkelen er, jo raskere er aksjonen i stangen. Tabell 1 viser en klassifisering av aksjonsformen, og figur 2 AA (aksjonen) på 2 forskjellige stenger. AA gir oss et mål på hvor stor toppaksjon det er i stanga.

ccs_innfesting.jpg

Definert Bøynings Index DBI (Defined Bending Index)
Når CCS-målingene av en stang skal presenteres oppgis de i DBI. En stangs DBI oppgis som ERN/AA. Merk at dette ikke er en formel, det betyr altså ikke «ERN delt på AA». Denne måten å oppgi opplysningene på gjør blant annet at det er lett å plotte resultatet inn i det diagram der vi oppgir ERN langs X-aksen og AA langs Y-aksen (se eksempel under). Dette gjør det lett å sammenlikne resultatene av flere stenger. En stang vi da utgjøre et punkt i diagrammet som er unik for denne stangen. I et slikt diagram vil de kraftigste stengene befinne seg lengst mot høyre, og de raskeste stengene lengst opp.

ccs-graf2.gifVi skal nå gå gjennom trinn for trinn hvordan du kan måle dine egne stenger med CCS. Målingene er ikke vanskelige å utføre, og krever bare noen minutter pr stang. Det første du må gjøre er å måle den totale lengden på stangen fra toppringen til enden av snellefestet. Så regner du ut 1/3 av denne lengden. Dette er den lengden stanga skal bøye seg nedover (se figur 1). Nå er det på tide å spenne stangen fast. Dette kan gjøres på flere måter. Uansett hvilken metode du velger skal ringene ligge opp! Den enkleste er å legge håndtaket på en hylle og legge godt med vekt oppå. Det er viktig at denne vekten er tung nok, ellers vil stangen kunne rulle på korkhåndtaket og gi gale resultater. En stabel med tunge bøker vil gjøre jobben. Alternativt går det an å lage en innfestningsmåte hvor du fester stangen inn etter snellefestet på stangen. Dette er mer gunstig ettersom du slipper at stangen ruller på korkhåndtaket og ødelegger målingene. Det neste er å passe på at stangen ligger i vater. På grunn av klingens egenvekt vil tuppen sagge litt nedover automatisk. Det er derfor ikke mulig å få hele stangen til å ligge i vater. Bruk delen nærmest håndtaket til å vatre opp da denne er minst avbøyd. Pass på at stangen er godt festet før du begynner med målingene!

Du må nå merke av en linje for optimal belastning under toppen, som skal være 1/3 av stangens totale lengde nedenfor den vannrette linjen stangen er spent opp langs. Dette kan du gjøre ved f.eks å tape fast en ulltråd på veggen og vatre opp denne. Finn frem noe som er tynt, rett og lett (f.eks en spagetti) og tape denne fast i hylsen til toppringen slik at den peker bakover parallelt med stangen.

ccs_AA.jpgDet siste som må gjøres før målingene starter er å feste en senestump i den nest ytterste ringen og tre denne videre ut gjennom toppringen. I enden av denne fester du en lett plastpose til å legge 50øringene i. Vi skal nå øke vekten i plastposen ved å legge i 50øringer til toppringen henger i ro ved linjen som ble laget for å markere optimal belastning.

Du måler nå AA ved å ta frem AA måleren og plassere toppringen i senter (Du finner link så du kan laste ned og skrive ut AA måleren nederst i artikkelen). Pass på at bunnlinjen på måleren ligger parallelt med linjen du har laget. AA leser du nå av der spagettien går ut gjennom diagrammet. For å finne ERN teller du opp antallet 50øringer i posen og bruker tabell 2 for å finne riktig ERN.

Du kan nå gå inn på forumet og legge din CCS-målig inn sammen de andre for å gjøre jobben lettere for andre som leter etter ny stang.

TABELL 3 – Resultater for #7 stenger
Stang ERN (stivhet) AA (aksjon)
Winston XTR #7, 9’6″, 3pc 8,74 66
Redington NTiQ #7, 9’6″ 3pc 9,62 61
Hardy GEM #7, 9’6″, 3pc 7,53 63
G. Loomis GLX #7, 9′, 2pc 7,65 70

 

Eksempler på målinger
La oss vise et eksempel hvor vi måler og sammenligner noen stenger (G Loomis, Winston, Redington og Hardy) som alle er klassifisert som #7. Resultatene vises i tabell 3, og er satt inn i figur 3 under. Hva kan vi så se av dette diagrammet? På x-aksen (den nedre horisontale) leser vi av ERN- stivhet, og på y-aksen (den vertikale ) aksjonen. Jo høyere opp stanga ligger, jo mer toppaksjon, og jo lengre til høyre i diagrammet jo stivere er stanga. Vi husker også at ERN for #7 skal ligge mellom 7 og 8.

ccs-graf3.gif

Vi kan se at G. Loomis GLX (mørk blå) er den stanga med mest toppaksjon. Den er omtrent like stiv som Hardy Gem (lys blå) stanga, og begge ligger midt på en ERN verdi for en normal klasse 7 stang. Disse to stengene skulle altså i teorien takle samme snøretyngde, og fungere bra med et WF7 snøre.

Dersom vi ser på Winston XTR (rosa) har denne en toppaksjon som er raskere enn Hardy GEM, men roligere enn G. Loomis GLX-en. Winston stanga er derimot noe stivere enn de to foregående, og ville egentlig bli klassifisert som en klasse 8 stang dersom vi tok utgangspunkt i normal WF snørelengde.

Den siste stang, ei Redington NTiQ (Nano Titanium Quartz) har den dypeste aksjonen av disse, og er også en del stivere enn de andre #7 stengene. Dersom denne skulle håndtere normale snørelengde av en «normal» kaster ville denne bli klassifisert som en #9 stang!

Betyr dette at stengene er «feil» klassifisert? Nei, ikke nødvendigvis. Men det kan bety at noen stenger er designet for å bære større snørelengder og takle lengre kast. For Redington stanga kunne en for eksempel ha sagt at «denne stanga er lagd for lange kast og noe lenger snørelengder, og er derfor anbefalt for #7 snøre selv om den har en ERN på hele 9,6″.

Poenget er tross alt at CCS-systemet gjør det mulig for alle å måle og å gjøre denne typen sammenligninger av ulike fluestengene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *